TV 2s Baneheia-rapport:
– Evnet ikke å drive kritisk journalistikk på dommen

I november 2022, en drøy måned før Viggo Kristiansen ble frikjent for sin rolle i drapene i Baneheia, ble det besluttet at TV 2 skulle evaluere sin egen dekning av saken. 

Nå er rapporten, som journalist og klubbleder Margrethe Håland Solheim og leder for samfunnsavdelingen Anne Weider Aasen står bak, klar. 

Materialet som er evaluert strekker seg fra 19. mai 2000 – dagen da de to jentene ble drept i Baneheia i Kristiansand – fram til desember 2022. Målet har vært å kartlegge hva TV 2 kan lære av sin rolle i justismordet på Kristiansen. 

– Vi må ha noen sjekkpunkter på hvordan vi skal sørge for å ikke per definisjon være autoritetstro i rettspleien, sier nyhetsredaktør Karianne Solbrække i rapporten. 

Svakere tillit til politiet

Rapporten peker på både indre og ytre faktorer som har preget TV 2s dekning av saken.  

I sin oppsummering konkluderer Håland Solheim og Weider Aasen med at det var flere ytre faktorer som gjorde journalistenes arbeid vanskelig under rettssakene i 2001 og -02. 

LES OGSÅ:

Stadig flere stengte dører: – Vi er i krig med politiet

Gjennomgangen viser at tilliten til rettsvesenet, politi og påtalemyndighet bør være betydelig svakere enn den fremstår som i denne saken. Dersom mediet hadde hatt tilgang på dokumenter i saken, kunne journalistene vært i bedre stand til å stille de kritiske spørsmålene, står det i rapporten. 

De gjentatte forsøkene på å få gjenopptatt dommen mot Kristiansen, som har hevdet sin unnskyld siden han ble pågrepet høsten 2000, ble ikke sett på som verdt å gå inn i, konkluderer rapporten. 

I tillegg ble de pårørendes behov ved flere korsveier veiet tyngre enn sannsynligheten for at Kristiansen var uskyldig dømt. 

– Unnlatelsessynd 

Når det gjelder de indre faktorene som har påvirket TV 2s dekning av saken, er ikke forfatterne av rapporten i tvil om at bevisene skulle vært problematisert i større grad. 

Drapshandlingen og overgrepene ble aldri beskrevet, og det ble heller ikke detaljene i Andersens forklaring, fordi befolkningen skulle spares for dette. 

LES OGSÅ:

Medienes Baneheia-granskning blir utvidet – knytter til seg forsker

 «I dette presseetiske hensynet mister man også journalistikk på hvordan drapene ble begått, og hvem som kunne stå bak. At saken opplevdes som så klar uten at detaljer som kunne by på tvil ble formidlet, gjorde nok at mange seere i mange år ble sittende med et inntrykk av at Viggo Kristiansen var skyldig», skriver Håland Solheim og Weider Aasen. 

TV 2s portrettering av Kristiansen og meddømte Jan Helge Andersen presenterer lite som åpner for at sistnevnte har profilen til en gjerningsmann. Langt mindre åpnet dekningen for at Andersen kunne ha begått handlingene han har tilstått alene. 

At TV 2, som det eneste mediet i Norge, publiserte et bilde av Kristiansen i lagmannsretten, bidro ytterligere til portretteringen av ham som skyldig. 

Konkrete endringer 

At TV 2 ikke gikk ordentlig inn i saken fra dommen i lagmannsretten var avsagt til den siste begjæringen om gjenopptakelse ble levert i 2019, omtales som en klar unnlatelsessynd: 

 «At TV 2 ikke evnet å drive kritisk journalistikk på dommen som etter hvert lå lenger og lenger tilbake i tid, er den største synden som ble begått, men også den som er vanskeligst å forklare», står det i rapporten. 

Evalueringen av dekningen har resultert i et konkret råd til interne retningslinjer. 

Journalister som dekker alvorlige krimsaker for TV 2, må alltid se for seg at påtalemyndighetens versjon ikke stemmer. 

Reporter Kenneth Fossheim, som har jobbet tett på Baneheia-saken de siste årene, er i rapporten sitert på at han mener både journalister og ledere må sørge for å ha rutiner som gjør at man alltid går samvittighetsfullt til verks i alvorlige kriminalsaker. 

– Det minste vi kan gjøre, er å lese argumentene til den domfelte og gjøre oss opp en mening om innholdet, sier han.

LES OGSÅ:

– Lettere å ettergå når man ikke har sittet med saken i 20 år