TV4s Helena Gissén avdekket kjønns-apartheid i svenske bydeler

I 2015 leste svenske TV4s Helena Gissén et innlegg om en kvinne som opplevde at det fantes moralpoliti som begrenset kvinners rettigheter i den svenske bydelen hun bodde i. Innlegget festet seg hos Gissén og journalisten ville sette fokus på dette.

Så hun snakket med kvinner hun kjente. Og flere hadde liknende historier. Via bekjente kom hun i kontakt med enda flere utsatte kvinner i Sverige, men det var ikke lett å få dem til å fortelle. Noen ombestemte seg underveis og var tvilende til å stå fram i media. 

– Det var vanskelig å få kvinnene til å snakke. Mange var redde for å bli utsatt for verre trakassering og beskyldt for å svartmale, sier Gissén til Journalisten. 

Hun har gjennom tre måneder klart å avdekke «moralpoliti» i flere bydeler i Sverige, blant annet Rinkeby, Tensta, Hjulsta og Huseby. Kvinner blir trakassert fordi de har på seg kort skjørt eller tar et glass vin på verandaen. Noen også fordi de har hund. Flere har måtte flytte fordi trakasseringen ble for ille. 

Kjønnsdeling i buss 

Under arbeidet kom det også fram at en skolebuss ved en muslimsk friskole i Vällingby delte opp elevene etter kjønn. Jentene fikk stige inn i bussen fra den bakerste døren, mens guttene fikk gå på foran. 

– Jeg hørte om dette for en tid siden. Da trodde jeg nesten ikke på det, men flere fortalte det samme. Så jeg valgte å undersøke de skolene jeg kjente til. 

Gissén fant rutetabellen på nettet og ventet utenfor i tidsrommet bussen skulle komme. Over flere dager sjekket TV4 om dette stemte. Hver gang ble barna på skolen i Vällingby delt inn etter kjønn.

Etter å ha sett inndelingen mange nok ganger, filmet de hendelsen. Da de forsøkte å gi rektoren ved skolen mulighet til å svare for seg, truet han med å ringe politiet. Dagen etter holdt imidlertid skolen pressekonferanse.

Etiske utfordringer 

Det finnes ingen statistikk i Sverige på hvor mange kvinner/jenter som er utsatt for trakassering eller undertrykkelse av denne typen. Gissén er klar på at dette er enkelthistorier.

Sverige følger ikke den norske Vær Varsom-plakaten, men har egne presseetiske regler (du kan lese mer om dem her). Gissén forklarer at det har vært utfordrende å jobbe med denne saken, nettopp fordi den er svært etisk følsom. 

– I en slik sak risikerer du å stigmatisere et område eller en folkegruppe. Dette har vi diskutert nøye i redaksjonen, og derfor er vi varsomme i reportasjen. Vi forsøkte å holde det saklig. 

Det var også etisk utfordrende med tanke på kvinnenes sikkerhet, forklarer hun. Selv var hun aldri redd i arbeidet med dokumentaren, men hun påpeker at det ikke var populært å filme i disse områdene. Og sikkerheten til journalisten ble tatt på alvor av redaksjonen. 

Selv om Kalla Fakta-programmet har fått mange positive tilbakemeldinger, og flere politikere har kommet på banen, blir journalisten av noen beskyldt for å svartmale situasjonen. 

– Det har vært en vanskelig sak å jobbe med, men den har vært viktig.