– Tusen takk for det. Det er veldig spennende og jeg gleder meg veldig. Akkurat nå jobber jeg med en masteroppgave om fremmedfrykt i Sør-Afrika her på University of Cape Town. Den må jeg få ferdig før jeg kan starte i jobben som ny korrespondent, sier Dahlback til Journalisten.
– Hva er dine største fortrinn som ny korrespondent i Nairobi i Kenya?
– Jeg har opparbeidet meg god kjennskap til kontinentet etter å ha bodd i Cape Town i to år. Jeg har blitt kjent med mange unge afrikanere gjennom studiet her, og de har gitt meg innspill til saker jeg kan lage om unge mennesker generelt. Kontakter jeg kan dra nytte av i jobben som korrespondent. Jeg har jobbet i NRK i nærmere ti år, og har de journalistiske egenskapene som skal til, samtidig har jeg reist mye i de årene jeg har jobbet og levert saker fra flere steder i verden.
– Hvorfor valgte du å studere i Cape Town, og var valget av studiested gjort med tanke på fremtidige karrieremuligheter?
– Jeg hadde det i bakhodet da jeg søkte meg hit. Jeg har alltid syntes at Afrika er et spennende kontinent. Jeg skrev i søknaden her på universitetet at jeg gjerne vil formidle historier fra Afrika, og har studert fag om alt fra terrorisme, til sørafrikansk politikk, samt skrevet en oppgave om Kvinner i Boko Haram.
– Hvorfor Sør-Afrika?
– University of Cape Town går for å være et av de beste universitetene i Afrika, og ettersom det var første gang jeg flyttet til Afrika, var det greit å ta utgangspunkt i en vestlig by. Jeg er veldig glad for å være her, og selv om jeg er i en by som er internasjonal og som er annerledes enn andre byer her på kontinentet, har jeg blitt kjent med mange fra andre afrikanske land. Til Sør-Afrika kommer det mange migranter, så selv om det er en liten boble her i Cape Town, får jeg kjennskap til kontinentet ved å bo her.
– Du er fra Fredrikstad og ble for fem år siden bedt om å fjerne Fredrikstad-L-en?
– Ja, det er sant. Da jeg begynte å jobbe i Dagsrevyen hadde jeg Fredrikstad-L. Så kom det en sjef bort til meg og hintet om at det fantes en logoped på huset. Jeg tror den har forsvunnet gradvis over tid, jeg måtte ikke jobbe for hardt med å slipe den vekk. Jeg fikk spørsmål fra NRK Østfold om jeg kommer til å begynne å preke nå som jeg har blitt korrespondent, men det blir ikke naturlig for meg nå som jeg har bodd flere år i Oslo.
– Hva slags type journalistikk brenner du for?
– Å dekke ungdomsbølgen her på kontinetet tenker jeg blir viktig fremover. Det skjer mye som omhandler de unge. Det har vært mange studentprotester her i Sør-Afrika, og stor befolknigsvekst på kontinentet, samtidig er det viktig å nå det unge publikummet i Norge. Se fremover, hvordan få norske ungdommer til å identifisere seg med det som skjer med unge her. Det blir selvsagt også viktig å følge med på nyhetssaker. Det viktigste valget siden 1994 i Sør-Afrika, skjer i 2019.
– Mediene får ofte kritikk for å underrapportere om katastrofer og kriser i spesielt afrikanske land. Hva er dine tanker om det?
– Jeg tenker at det er viktig å vise virkeligheten og selv om det er mye krig og elendighet, så er det også en del av bildet. Vi kan ikke underdekke kriser fordi vi har hørt mye om det. Det blir viktig å finne en fin balansegang. Det handler om å lage historier, finne gode caser, komme tett på mennesker og finne historier som gjør at folk hjemme kan identifisere seg. Det er viktig å se på utviklingen og de positive sakene også. Det er et kontinent i økonomisk vekst. Korrespondentene før meg har vært flinke til å sette Afrika på kartet, det vil jeg videreføre fremover.
– Hva blir mest krevende?
– Jeg har aldri vært Afrika-korrespondent før, det blir førstereis for min del, så jeg må lære mens jeg er i jobben. Det blir viktig å stole på de styrkene jeg har som journalist. Mye av utfordringen her på det afrikanske kontinentet er byråkratiet. Prosesser går tyngre enn i Norge og jeg må forvente at ting tar tid. Sikkerheten er også en utfordring. Det er viktig å være forberedt på at alt kan skje.
– Du er 33 år og drar dermed ned snittalderen i korrespondentkorpset. Hva er dine tanker om det?
– Jeg syns det er bra at NRK satser på unge og jeg synes det er fint at de har en bra spredning i alder på korrespondentene. De eldre har kunnskap og jeg håper at jeg som en av de yngre kan bidra med min kunnskap om sosial medier. Jeg kan være en kanal inn mot unge. Jeg skal bruke Instagram, og ta folk med på reisen.
– Hvilke utfordringer møter du som vestlig journalist når du prøver å komme tett på mennesker og historier?
– Det er klart at det som kan være en utfordring er språket. Det er alltid en barriere med språk. Bare her i Sør-Afrika er det elleve nasjonale språk. Jeg kan ikke lære alle språkene. Jeg må ha med flinke fiksere som kan bidra. Jeg snakker engelsk og fransk, og med den ungdomsbølgen er det kommet en vekst i franskspråklige.
