77 personer ble brutalt drept i terrorangrepet mot Norge den 22. juli 2011. Åtte av dem mistet livet i Oslo, 69 i massakren på Utøya. Foto: Paal Sørensen, Wikimedia Commons.
Flertallet av de overlevende etter Utøya-terroren opplevde journalistenes tilnærming som negativ
Men opplever at de ble behandlet med respekt under selve intervjuet.
Denne artikkelen er over sju år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
192 av de som overlevde det brutale angrepet på Utøya 22. juli 2011 har svart på en undersøkelse, der de forklarer hvordan de opplevde journalistenes tilnærming, intervjuet, og selve mediedekningen.
Studien ble gjennomført i 2014, tre år etter angrepet, og er laget av Kristin A. Glad, Siri Thoresen, Gertrud S. Hafstad og Grete Dyb fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
Kristin Alve Glad forteller Journalisten at de gjennomførte undersøkelsen fordi det finnes lite kunnskap om hvordan de direkte berørte opplever kontakten med media etter et terrorangrep eller andre katastrofer.
Mangel på respekt
Selv om et stort flertall av de overlevende opplevde selve intervjuet som positivt, og oppgir at de ble møtt med både medfølelse og respekt, skildrer svært mange det første møtet med journalistene som negativt.
51 av de som svarte på undersøkelsen har beskrevet sitt første møte med journalistene. 44 av disse forteller om en mangel på nettopp medfølelse og respekt i måten de ble kontaktet på.
En overlende uttalte følgende i undersøkelsen: «Det var en journalist som var der og ventet når jeg kom i land, som dyttet kameraet rett i ansiktet mitt og spurte hvordan jeg hadde det. Slik jeg ser det, er det respektløst å bare gå: «Så, hvordan føler du deg? Nå, fortell oss hvordan det var der ute.» Jeg hadde bare så vidt kommet meg unna. Jeg hadde nettopp sett en venn bli drept. Det var ikke et passende tidspunkt for slike spørsmål.»
Mediedekningen hadde deltagerne i undesøkelsen delte meninger om, omtrent like mange hadde positive som negative erfaringer.
De overlevende som ga positive beskrivelser av sine erfaringer med mediedekningen uttalte at de var fornøyd med vinklingen på historien, at de hadde fått mulighet til å lese gjennom historien før den ble publisert og at det hadde vært personlig fordelaktig, for eksempel, ved å være en nyttig kommunikasjonskanal.
De negative tilbakemeldingene gikk ut på at vinklingene hadde vært for negative og dramatiske, at deres historie eller bilde ble brukt uten samtykke, og at omtalen hadde vært personlig belastende, for eksempel ved at de ble gjenkjent i forbindelse med massakren.
Annen oppfatning
Magnus Håkonsen, som overlevde angrepet på Utøya, forteller at hans opplevelse med mediene har vært utelukkende positiv.
Magnus Håkonsen.
Han tror funnene i undersøkelsen ikke har med journalistenes metode å gjøre, men heller at de gjerne skal ha tak i ofrene en dag det skjer mye, som for eksempel under rettssaken - dager de overlevende kanskje ikke vil snakke.
– Det er nok ikke metodene som er feil, men det kan virke feil for den enkelte, sier han.
Det han imidlertid har reagert på er en del av medienes dekning. Han har tidligere klaget inn VG for Pressens Faglige Utvalg (PFU) for dekningen av rekonstruksjonen på Utøya. Avisen ble frikjent i PFU, men Håkonsen synes fortsatt det er spesielt at VG-journalistene slapp unna med «skrytetokten» av Utøya-bildene på Twitter.
– Men måten å bli kontaktet på har jeg aldri opplevd som ille. Snarere tvert imot. En del har nok min oppfatning også, men noen takler bedre å prate enn andre.
