Hit men ikke lenger. I 17 år har BT hatt mørkerom i Krinkelkroken. Når redaksjonen flyttet til Media City, flyttet mørkerommet til et kunstnerkollektiv i byen. Foto: Vegar Valde, Bergens Tidende
Hit men ikke lenger. I 17 år har BT hatt mørkerom i Krinkelkroken. Når redaksjonen flyttet til Media City, flyttet mørkerommet til et kunstnerkollektiv i byen. Foto: Vegar Valde, Bergens Tidende

Her forsvinner BTs mørkerom

I dag er Bergens Tidende på plass i splitter nye lokaler i Media City Bergen. Men fotoavdelingens mørkerom fikk ikke være med på flyttelasset. 

Publisert   Sist oppdatert

– Det er klart det var litt vemodig når vi så mørkerommet forsvinne ut døren. Men det er egentlig et vemod vi har kjent på i mange år. Mørkerommet har stort sett bare stått der, og ikke blitt brukt så mye. Selv har jeg savnet å jobbe der, forteller Vegar Valde, som er nyhetsleder for foto og video i BT. 

Da BT flyttet til Krinkelkroken i Bergen sentrum i 2000, var det en selvfølge at de skulle bygge mørkerom. Noen år senere ble fotoavdelingen digital. Nesten. Flere av fotografene fortsatte å jobbe analogt på større reportasjer og prosjekter, og i mørkerommet kunne de fremkalle sort-hvitt film og lage kopier. Spesielt mellom jul og nyttår var det stor aktivitet. Da skulle kopiene til Årets Bilde lages og sendes inn. 
 

17.maifeiring på Møhlenpris fotballbane . Bildet, som er fremkalt og kopiert i mørkerommet, vant førstepris Dagligliv i Norge, i Årets Bilde i 1995. Foto: Eirik Brekke, Bergens Tidende
17.maifeiring på Møhlenpris fotballbane . Bildet, som er fremkalt og kopiert i mørkerommet, vant førstepris Dagligliv i Norge, i Årets Bilde i 1995. Foto: Eirik Brekke, Bergens Tidende


– Da kokte det i mørkerommet. Vi kjøpte en kjempestor baryttpresse. Den lagde fine baryttkopier som vi kunne sende inn til Årets Bilde, forteller Valde.

Baryttpresse

• Baryttpresse er en tørkepresse som brukes til å rette ut bilder kopiert på baryttpapir.
• Baryttpapir er et fiber-fotopapir som er belagt med barytt under emolusjonen, og som blant annet gir en spesiell fargegjengivelse og lang holdbarhet på kopiene. 


– Det forklarer jo hvorfor dere vant drøssevis med priser i Årets Bilde? 

– He he 

En fotograf som brukte mørkerommet jevnt og trutt, er Rune Sævig. Senest i vår fotograferte han røtter og formasjoner i skoglandskapet, som var opplyst med LED-lamper og derfor lignet på troll. Inspirasjonen kom fra Theodor Kittelsen sine stemningsfulle tegninger og malerier av troll i norsk skogslandskap. Bildene tok Sævig med et storformatkamera, og sorthvitt filmene ble fremkalt i mørkerommet. Prosjektet var på trykk i BT Magasinet.
 

Foto: Rune Sævig, Bergens Tidende
Foto: Rune Sævig, Bergens Tidende


– Når jeg fotograferer med mellomformat- eller storformatkamera tar jeg en annen type bilder, og jeg tenker på en annnen måte enn når jeg fotograferer digitalt. Jeg elsker at jeg ikke vet hva jeg får. Bildene i dette prosjektet er gjerne eksponert i 30-40 minutter, og de er lyssatt. Det er først når jeg står i mørkerommet og fremkaller filmen, at jeg ser hvordan det blir, forteller Sævig. Han tror det blir mer styr å få fremkalt filmene heretter, men tror neppe han vil slutte å jobbe analogt innimellom av den grunn. 

Nå er BTs mørkeromsutstyr gitt bort til et kunstnerkollektiv i byen. 

Hva med din redaksjon? Eller konkurrenten? Kjenner du til mediehus som fortsatt har mørkerom? Tips meg