VGs fotografer skal jobbe mer med lange prosjekter forklarer nyhetsredaktør Gard Steiro. Foto: Martin Huseby Jensen
– Gjør ikke VGs bilder fra en fellesnyhet noen forskjell, så sender vi ikke foto
Fredrikstad (Journalisten): – Vi skal ha de beste bildene først, men det trenger ikke være tatt av en fotograf.
Det blir færre, ikke flere fotografer i VG, slår nyhetsredaktør Gard Steiro fast. Han forteller om VGs planer for pressefotografiet i mediehuset under fotofestivalen Dok16. Et lydhørt publikum. Målet er å skape et strategidokument for fotojournalistikken i VG (se faktaboks litt senere i artikkelen).
Noe gir seg selv, mener han. VG skal være på de største nyhetshendelsene. De skal dyrke reportasjebildet og fotografene må være i forkant i teknologien i presentasjon av video på digitale plattformer.
– Vi ønsker å opprettholde, og aller helst øke antallet selvstendige fotojournalistiske prosjekter. Mye av den beste fotojournalistikken leverer vi ved å være til stede, og reportasjevirksomhet rundt de store hendelsene, forklarer Steiro før seansen på Litteraturhuset i Fredrikstad.
LES OGSÅ: VG kopierte andres bilder
Velger bort for å prioritere reportasjen
Journalistiske prosjekter som er fotodrevet er mangelvare. Disse ønsker nyhetsredaktøren flere av, enten de kommer fra egne fotografer eller frilansere. Han sier at fotografene må selv finne prosjektene. Han kan ikke gjøre det for dem, det tviler han på vil fungere. Men tiden strekker ikke til. Dessuten er det kostbart og ikke enkelt å få til.
– Da må vi velge bort en del av det vi gjør i dag. Også i VG gjøres fotojobber jeg mener vi bør kutte ut. Det er vanskelig å få de store prosjektene til, sier han.
VGs fotosyn
Fotografiene i VGs publikasjoner skal informere samfunnet rundt oss ved hjelp av fotojournalistiske grep av høy kvalitet. Fotografiene i VG skal møte den høyeste etiske standard, slik at publikum har tillit til vårt arbeid. Fotojournalistikken og reportasjefotografiet prioriteres på alle VGs flater.
En måte er penger slik at fotografene kan tas ut av ordinært arbeid. Under foredraget viste han til VG-spaden, et slags fond Steiro fikk etablert over nyttår, hvor det er satt av penger til lange prosjekter.
Nyhetsredaktøren bemerket under seansen at de virkelig interessante prosjektene litt for ofte kommer fra frilansere. Derfor er det en klar oppfordring til VGs fotografer om å jobbe fram egne prosjekter.
Og så gjør VGs fotografer arbeider som ikke tilfører noen verdi for avisen og for leserne. Derfor skal ikke fotografene dra på fellessaker hvor egne bilder ikke gjør noen forskjell. Til Journalisten utdyper han at det her er snakk om saker hvor det ikke er mulighet til å fortelle egne historier. Kanskje for eksempel en pressekonferanse.
– Det må vurderes fra sak til sak. Vi vil ikke være absolutte.
Mer absolutt synes kildefotografiet. De ordinære små portrettene til nyhetsbruk. Disse prioriteres ikke. Journalistene i VG må ta langt flere bilder enn de gjør i dag.
Brukerbilder og etikk
Men VG skal ha det beste bildet fra hendelser først. Det kan by på etiske problemstillinger, forklarte han og viste til bildet at «Skam-William» og Astrid «S» fra Tusenfryd i forrige uke. Han viser til at dette er tatt av ei 12 år gammel jente som fikk de to til å stille opp på et bilde.
Hva om det var en mer alvorlig hendelse.
– Er det ok at VG publiserer bilder tatt av 12-åringer.
VGs fotografer har sammen med Steiro vært med på å utforme planene under et seminar i Fredrikstad. Og det handler ikke bare om fotokompetanse, men om rykk-kompetanse. Fotojournalistene må ha alt av tekniske kunnskaper såvel som de estetiske når noe skjer. Derfor må fotojournalistene ligge i forkant i bruk av verktøy og presentasjonsteknikk.
Til syvende og sist skal bildene vekke følelser. Det krever at reportasjebildene dyrkes fram.
– Unike bilder er VGs identitet.
