VG-journalistene med fokus på rus: – Ville skildre vanlige ungdommer

I sommer har VG+ publisert en rekke artikler om norsk ungdom og rus. Journalistene Therese Ridar og Aslaug Tangvald-Pedersen har hatt ansvaret for prosjektet.

– Vi hadde ideen om å skrive disse sakene hver for oss samtidig, og ble slått sammen til et team. Innfallsvinkelen og utgangspunktet for prosjektet var at rusmidler har blitt mer normalisert blant ungdom, sier Ridar til Journalisten.

– Vi ønsket å se om det stemte at rus er blitt normalisert og i tillegg få frem mest mulig bredde og dybde innenfor dette temaet, legger kollega Tangvald-Pedersen til.

Kontaktet av foreldre

«Ung i Oslo»-rapporten fra mai i år viser at bruken av kokain og cannabis har økt blant unge i hovedstaden. Her svarte blant annet åtte prosent av elevene på videregående at de har brukt kokain i løpet av det siste året. Tallet er en markant økning fra 2018, da tre prosent rapporterte om det samme.

– De tradisjonelle sakene om rus handler ofte om de som er tungt avhengige, men vi ville skildre vanlige ungdommer, foreldrene deres og enkeltskjebner i dette nye rusmønsteret vi ser i samfunnet, sier Ridar.

VG-journalistene har skrevet et titalls saker, og det vil komme noen flere. De har skrevet om «Ronja» som døde av MDMA-overdose, «Erik »som forsvarer sitt rekreasjonelle rusbruk, foreldres bekymring, utfordringene for politiet og konsekvensene av rus knyttet til psykisk helse, for å nevne noen vinklinger.

– Vi har blitt kontaktet av mange fortvilte og bekymrede foreldre, og de som jobber i politiet har også uttrykt mye bekymring. Samtidig har det vært viktig å få frem de stemmene som mener at politiet har gått utenfor rammene sine, sier Tangvald-Pedersen.

Ifølge journalistene har et av hovedmålene vært å skildre nyansene i debatten om rus og undersøke hva som er reelt.

Anonymisering

I prosjektet fikk Ridar og Tangvald-Pedersen hjelp av to yngre kolleger, Vilde Haugen og Wilma Bergseth. De har skrevet flere av artiklene i serien og vært til stor hjelp når det gjelder å finne caser gjennom både bekjente og sosiale medier.

– Det som har vært mest krevende er å finne de rette kildene og vurderingene rundt anonymiseringen av kildene, sier Tangvald-Pedersen.

Dybdeintervjuet ungdom før NRK-serie om rus: Fikk flere overraskelser

I og med at serien handlet om rus blant unge, var det et mål å belyse problemene som ungdommen møter på. Fordi VG mener kilder under 18 år bør tas hensyn til, valgte journalistene å hente godkjenning fra foreldrene til de unge de skulle intervjue, selv om de ville stå som anonyme i saken. Det skapte utfordringer ettersom det ikke var noen unge under 18 som ønsket å uttale seg om sine personlige erfaringer med rus dersom foreldrene ble involvert. 

Mange av kildene i sakene er anonyme, og rusbrukens ulovlighet gjør det selvfølgelig vanskelig å få folk til å stille åpent, mener VG-journalistene. 

– Sakene blir selvfølgelig mye bedre når man har et ansikt. Det er ikke i alle sakene vi har det. Vår vurdering var da at det var viktigere å få frem alle de ulike vinklene vi har valgt å få frem, sier Tangvald-Pedersen.

Det var også noen av kildene som godkjente å stille med navn og bilde – da gjaldt det for journalistene å undersøke kildens troverdighet og sårbarhet, da de mener at rus og psykisk helse henger tett sammen. 

VG måtte droppe flere caser etter egne etiske vurderinger, sier journalistene.

Forteller om enkeltskjebner

VG har siden rusreformdebatten startet i 2019 publisert flere innlegg om rus på meningsplass. Temaet er et felt med nokså polariserte meninger. 

Politisk redaktør i VG, Hanne Skartveit skrev i mai i år kommentaren «Farlig flyt blant unge», der hun kritiserer den nye ruspolitikken for at den kan ha bidratt til normalisering av rus i noen miljøer. 

Hun ble deretter beskyldt for å synse, både i kommentarfeltene og av Venstres stortingsrepresentant Ingvild Wetrhus Thorsvik, som mener Skartveits «svogerforskning ikke bør fremstilles som kunnskap i en stor avis som VG».

Tangvald-Pedersen og Ridar sier at de har jobbet uavhengig av debattavdelingen med sommerens rus-serie. De skulle gjerne hatt med enda flere stemmer med et mer liberalt syn på rus, men tror at de likevel har klart å få frem en balansert skildring av temaet rus og ungdom i artikkelserien.

– I VG+ er det enkeltskjebner som får mest oppmerksomhet, og vi jobber ikke så mye opp mot det politiske. Vi kunne kanskje trukket sakene mer opp på et politisk overordnet plan. Men det har vært mye av det i nyhetsbildet og på debattsidene, sier Tangvald-Pedersen

De negative tilbakemeldingene journalistene har fått, handler i hovedsak om at lesere synes en artikkel har vært for negativ til bruk av rusmidler. De fleste av pluss-leserne har imidlertid vært positive, sier journalistene.

– Innenfor pluss-abonnementet er folk litt mer høflige enn i debattsidene som er åpne, sier Tangvald-Pedersen. 

Redd for straff

VG-journalistenes ønske er at artikkelserien kan bidra til økt kunnskap om rusbruken blant unge. 

– Dette er en jobb journalistene burde klart å gjøre selv

– Rus har blitt en del av populærkulturen og russetiden. I en samtale med noen ungdomskoleelever fortalte de at de i perioder hadde røykt hasj hver dag - kanskje flere ganger om dagen. At det hadde sammenheng med at de ble trøtte, kom ut av dagsrytmen og ikke kom seg på skolen, tenkte de ikke på, sier Tangvald-Pedersen.

Tilbakemeldingene fra leserne tyder på at det også har vært lærdom å hente fra de sterke enkeltskjebnene i serien, mener de. 

– Som «Ronja» fra Finnmark, en vanlig jente på 19 år som ikke visste hva som er en dødelig dose med MDMA, sier Ridar. 

– Eller eksemplene på ungdom som ikke tør å ringe ambulanse når vennen har tatt overdose, fordi de er redde for selv å bli straffet. Det kan være forskjellen på liv og død, avslutter Tangvald-Pedersen. 

Rettelse: Journalisten skrev først at kilder under 18 år må få godkjenning fra foreldre for å stille på intervju. Men det var VG-journalistene som valgte å hente godkjenning fra foreldrene fordi de mener kilder under 18 år må tas hensyn til. 

LES OGSÅ: 

VG-teamet strandet på evakueringssenter i Ål: Har knapt sovet eller spist det siste døgnet