I alt skal utvalget behandle 11 klager i møtet som går av stabelen på tirsdag. VG er klaget inn av to forskjellige klagere. Den ene saken er anonymisert, mens den andre står Torbjørn Graff Hugo bak.
Hugo reagerer på VGs dekning av konsulentbruken i Utenriksdepartementet. Særlig er det hovedoppslaget 12. oktober i papiravisen «Fikk 24 bistandsmillioner av UD uten anbud - Så ga de UD-konsulenten jobb.»
Her kan du lese klage og tilsvar
Klager Torbjørn Graff Hugo er identisk med UD-konsulenten VG viser til på tittelplass.
Klagepunktene vi omtaler
2.1 Den ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold og avgjør med endelig virkning spørsmål om redaksjonelt innhold, finansiering, presentasjon og publisering. Redaktøren skal opptre fritt og uavhengig overfor personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innholdet. Redaktøren skal verne om redaksjonens produksjon av fri og uavhengig journalistikk.
2.2 Redaktøren og den enkelte redaksjonelle medarbeider skal verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet. Unngå dobbeltroller, verv, oppdrag eller bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet.
2.3 Vis åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet.
2.6. Svekk aldri det klare skillet mellom journalistikk og reklame. Det skal være åpenbart for publikum hva som er kommersielt innhold. Skillet skal være tydelig også ved lenking eller andre koblinger. Avvis kommersielt innhold som kan forveksles med det enkelte mediums journalistiske presentasjon.
2.7 Journalistisk omtale av produkter, tjenester, merkenavn og kommersielle interesser, også mediets egne, skal være journalistisk motivert og ikke fremstå som reklame. Oppretthold et klart skille mellom markedsaktiviteter og redaksjonelt arbeid. Gi aldri tilsagn om journalistiske motytelser for reklame. Unngå ukritisk videreformidling av PR-stoff.
3.2. Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling.
4.1. Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.
4.2. Gjør klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer.
4.7. Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans for de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.
4.13. Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.
4.14. De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.
«Min opplevelse av denne saken er at jeg har blitt personlig hengt ut av landets største avis med utgangspunkt i udokumenterte anklager om korrupsjon, tilsynelatende fordi dette narrativet var det som passet best inn i den artikkelserien VG jobbet med.» skriver klageren.
Han viser likevel forståelse for at VG stiller spørsmål om hans rolle, men han opplever at VG gjennom sin fremstilling ikke har hatt et ønske om å avklare at rollebyttet har skjedd på en ryddig måte.
Hugo har klaget VG inn for brudd på flere punkter i Vær Varsom-plakaten: 2.3 om åpenhet om bakenforliggende forhold. 4.1 om saklighet og omtanke. 3.2 om kildekritikk og kontroll av opplysninger.
«Spørsmålet om habilitet og eventuell karantenetid virker aldri å ha vært vurdert. VG skriver også i tidslinjen nederst i saken at det var jeg som fikk innvilget søknad om nytt prosjekt i 2014. Dette har VG aldri spurt meg om, og har ikke grunnlag for å hevde.»
Hugo påpeker at han ikke var ansvarlig for søknaden om nytt prosjekt i 2014, «verken for utarbeidelsen eller oppfølgingen overfor UD».
Videre klager han for brudd på den gamle kjenningen 4.14 for ikke å ha fått samtidig imøtegåelse på kommentarartikkel hvor han opplever sterke korrupsjonsanklager mot seg. Han viser også til 4.2 om å skille klart mellom fakta og kommentarer.
Han opplever at VG ikke har korrigert nok etter å ha antydet at Hugo hadde jukset med CV’en. Kun nett og ikke på papir, og at dette er brudd på 4.13. Han stiller også spørsmål om det virkelig var nødvendig av VG å bruke fullt navn og bilde av klageren i saken og mener VG har brutt punkt 4.7 om identifisering.
VG viser til at artikkelen som er klaget inn er en del av et større rigg og at de er meget stolt av arbeidet de har levert. I sitt tilsvar mener VG å ha begått et høyt presisjonsnivå og at de har ivaretatt presseskikken på alle områder.
Med tanke på den aktuelle artikkelen oppfatter VG at det ikke er klaget på at VG har skrevet noe uriktig.
«De vesentlige poengene Hugo etterlyser er alle tatt med i artikkelen, men VG har vurdert dem som mindre relevant enn klager. Han påpeker ingen vesentlige feil. Vi mener fremstillingen er både balansert og nøktern.»
«At noen av de mest sentrale kildene, ikke minst klager og hans arbeidsgiver, har vært meget tilbakeholdne og lite villige til å bistå oss med å få verifisert opplysningene, er en annen sak.»
VG hevder at 4.13 ikke er relevant all den tid mediehuset ikke har publisert feil i artikkelen. De mener at klager også fikk full anledning til samtidig imøtegåelse og viser til flere sitater i nyhetsartikkelen som ble publisert samtidig og sammen med kommentaren.
Ut av partiet og inn i spaltene
Kommunikasjonsrådgiver Jarle Aabø reagerer på det han mener er en dobbeltrolle Bergens Tidendes kommentator Mathias Fischer har ikledd seg. Sistnevnte er i tillegg til å være kommentator i BT også andre vara for Hordaland Venstre på Stortinget.
Aabø mener BT har brutt VVPs punkter 2.1 om uavhengig redaktør, 2.2 om dobbeltroller og 2.3 om åpenhet om bakenforliggende forhold.
«Selv om redaksjonen og journalistene føler de har integritet, er det hensynet til publikum som er avgjørende. (…) Ved at BT har ansatt en redaksjonell medarbeider som også er vararepresentant på Stortinget, og dermed per definisjon en politiker, svekkes redaksjonens etterlatte inntrykk om å være uavhengig, ha integritet og høyest mulig troverdighet», skriver Aabø.
Her kan du lese hele klagen mot BT.
Fischer skrev høsten 2013 om sin rolle og BT gjorde det klart at han ikke ville få skrive om norsk politikk. Aabø mener at det ikke hjelper.
«Åpenhet forsterker problemet fordi det skaper grunnlag for spekulasjoner. Å hevde at journalister kan ha utenomredaksjonelle bindinger bare man ikke rapporterer fra det samme feltet, betyr at man individualiserer journalistikken for å ta vare på sine egne interesser.»
Aabø viser til at han skrev et leserbrev om saken som BT ikke ville trykke. Politisk redaktør Frøy Gudbrandsen skriver i sitt svar at rollen er kjent for BTs lesere og at Fischer har vært utmeldt fra Venstre siden 2013.
«Han er fortsatt andre vara på Stortingslisten, noe som medfører begrensninger i hva han skriver om. At han skriver en bok om en norsk politiker påvirker ikke hans habilitet», heter de i utdraget fra Gudbrandsen.
Bergens Tidende skriver i sitt tilsvar at de oppfatter at det er selve ansettelsen som er brudd på god presseskikk.
«Det er nytt for Bergens Tidende at ansettelser kan være brudd med reglene i Vær varsom-plakaten. I seg selv vil en slik slutning medføre brudd på paragraf 2.1: «Redaktøren skal opptre fritt og uavhengig overfor personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innholdet.» Hvem som er best skikket til å løse det journalistiske oppdraget i Bergens Tidende, er redaktørens frie og uavhengige avgjørelse, ikke en oppgave som PFU kan eller bør ta på seg. Bergens Tidende vil likevel svare på klagen med utgangspunkt i punkt 2.1, 2.2 og 2.3 i VVP.»
Da begge parter anser saken som prinsipiell er det ikke gjort forsøk på minnelig løsning.
Vaser og maling
Journalist og medlem av Pressens offentlighetsutvalg Helene Frøyseth Nicholson har klaget inn Budstikka etter omtale av Cathrine Knudsens vaser på nettstedet Botrend, samt en Facebook-oppdatering om Jotun.
«Botrend skriver selv at de ikke produserer kommersielt innhold, men flere av sakene jeg har lest har likevel fått meg til å lete etter ”annonsørinnhold”- merket», skriver Nicholson.
Selv om klageren mener det er flere innlegg som er på kant med god presseskikk, er det likevel disse to konkrete hun ønsker å få vurdert. Nicholson klager budstikka inn for punktene 2.6 om ikke å svekke skillet mellom reklame og journalistikken, og 2.7 om omtaler av produkter.
Her kan du lese vaseartikkelen
Budstikka mener Botrend ikke har begått brudd på god presseskikk. Mediehuset opplyser at de har to journalister som jobber for nettstedet, og at deres artikler også kan havne på nettfronten til Budstikka. Det vises også til at det er skille mellom redaksjon og salgsavdeling og at det er sistnevnte avdeling som produserer kommersielt innhold.
Her kan du lese hele klagen
Hva gjelder Facebook-oppdateringen skriver Budstikka at det er en begivenhet i interiørbransjen når Jotun lanserer fargekart.
«Botrend har som en konsekvens av dette løpende skrevet artikler om fargetrender – både med fargeeksperter og produsenter.»
Videre vises det til at all promotering av artikler er det redaksjonen som står bak. Kildene kan ikke påvirke om artikkelen skal promoteres, og dersom kommersielt innhold postes - så skal det være tydelig merket.
Journalisten har bedt om å få overføre fire saker denne gangen. Vi har ikke fått avklart hvilke som går gjennom i skrivende stund. Her finner du hele sakslisten.
