– Kan bli erstatningspliktig

En distriktsdomstol i USA har bestemt at det var utilbørlig av to medier å bruke bilder en fotojournalist la ut på Twitter, ifølge Reuters. Samtidig begrenser dommen fotografens muligheter til å søke erstatning. Rettsavgjørelsen er såkalt summarisk, som betyr at partene er enige om de faktiske forhold og at dommen er avsagt uten rettssak.

Brukt kommersielt

Saken har likevel vakt interesse fordi den ifølge Reuters er en av de første som behandler spørsmål om nyhetsorganisasjoner kan bruke slike bilder.

Det var i 2010 at fotografen Daniel Morel la ut bilder fra jordskjelvrammede Haiti på det sosiale nettverket. Ifølge dommen oppdaget en redaktør i AFP bildene via en annen Twitter-bruker. Deretter ble bildene distribuert til bildebyrået Getty Images. Her fant Washington Post senere bildene og publiserte fire av dem på nettsiden.

AFP har argumentert for at Twitters bruksvilkår ga dem tillatelse til å bruke Morels bilder. Dommeren er enig i at vilkårene gir lov til å gjenposte bilder gjennom retweeting. Men ikke i at de gir tillatelse til å bruke dem kommersielt.

Opphavsretten gjelder

Assisterende generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening sier han ikke får mange henvendelser om bruk av bilder fra sosiale medier. Men når det skjer dreier de seg stort sett om Facebook.

Ifølge Jensen er det tre hensyn mediene må ta ved bruk av bilder fra sosiale medier. Det er fotografen som har opphavsretten til bildet som må gi tillatelse til bruk. Med mindre den som er avbildet (eller andre, for den saks skyld) har kjøpt rettighetene til bildet fra fotografen.

Det andre dreier seg om adgangen til å publisere et bilde offentlig, etter åndsverklovens paragraf 45c. Det siste er etiske vurderinger av i hvilken grad et bilde har offentlig interesse eller ikke. Og om det på noen måte er krenkende for de som er avbildet. 

– Opphavsretten gjelder også på Facebook, Twitter og andre steder. Til dem som spør sier vi at ethvert foto i utgangspunktet har en opphavsmann. Bruker du et åndsverk uten tillatelse kan du bli erstatningspliktig. Samtidig er det mange som har overdrevne forestillinger om hva et sånt bilde er verdt, og dermed hva man kan få i erstatning, sier Jensen.

Lav erstatning

Han viser til to avgjører – en i rettsapparatet og en i PFU – som regulerer praksis på området i Norge.

Den seneste dommen er fra saken der Bonnier-eide Costume ga bilder av Jenny Skavlan til VG uten fotografens tilltatelse. Fotografen krevde 150.000 kroner, men retten kom til at 10.000 kroner var nok. Men siden Bonnier tidligere hadde tilbudt en forlikssum høyere enn hva retten kom til, ble fotografen dømt til å betale 140.000 i saksomkostninger.

I Pressens faglige utvalg (PFU) er en sak mot Grimstad Adressetidende fra 2010 retningsgivende. Etter at et par startet en Facebook-aksjon mot et lokalt kabelselskap hentet avisen ut bilder av paret fra nettstedet. PFU kom til at de hadde søkt offentligheten, at saken hadde offentlig interesse, at bildet ikke var krenkende og at avisen derfor kunne bruke det.

Samtidig understreket utvalget at de ikke tar stilling til opphavsrettslige spørsmål.