GV (Galt verre): GV kan i dag avsløre at pedofile i lang tid har misbrukt Posten til å utveksle barneporno. Materialet er distribuert via et såkalt sorteringskontor ved Oslo Postterminal. Gjennom denne inngangen til det internasjonale postsystemet har norske pedofile kunnet bytte til seg pornografi med likesinnede over hele verden.|br||br|Etter at GV i går kveld konfronterte ledelsen ved Postterminalen, ble det slått alarm og pornokanalen ble straks avstengt. Justisminister Aud-Inger Aure sier til GV i morges at det kan bli aktuelt å innføre generell kontroll av Posten og Postens sorteringskontorer i kampen mot barneporno.|br||br|Via postverket kan brukerne enkelt kommunisere direkte med hverandre kun med hjelp av penn og papir. Postsystemet gjør det mulig å distribuere dokumenter, bilder og video til brevvennen med enkle pennestrøk på en konvolutt, via såkalte postkasser. Systemet er i tillegg lagt opp slik at brukerne kan kommunisere med hverandre i all hemmelighet, uten at andre kan følge med på hva som utveksles. Brukerne av postsystemet kan selv velge hvem de skal sende til. De kan også teipe igjen brev og pakker så godt at det er meget vanskelig å åpne dem uten å ødelegge innholdet.|br||br|Da GV i går kveld la frem dokumentasjon på at sorteringskontoret faktisk er blitt misbrukt som «barnepornobørs», reagerte avdelingsleder Hendig Nesegrus kontant.|br||br|- Dette er uakseptabelt og beklagelig. Vi har nå stengt sorteringskontoret, slik at det ikke lenger vil være mulig å bruke vårt postkontor til denne tvilsomme trafikken. Løsningen blir trolig at vi stenger hele sorteringskontoret permanent. Ledelsen ved postkontoret har tidligere sagt fra at vi ikke skal bidra til at materiale av dette slaget spres, sier Nesegrus. Han medgir at det kan innebære visse vanskeligheter med å innføre sensur av trafikken på sorteringskontoret, slik postkontoret har gjort på sine oppslagstavler, men synes det er bra at justisminister Aure nå ser på muligheten til å innføre slik kontroll.|br||br|Sensurforslag|br||br|Så vanvittig er faktisk mange Internett-artikler i norsk presse. Satiren er en endret versjon av den opprinnelige teksten som Bjørn Hell Larsen postet på nettet etter en artikkelserie i Aftenposten i 1996. Skal den vise seg udødelig? Journalister har basiskunnskaper nok til ikke å formulere seg på denne måten om Postvesenet. |br||br|Burde vi ikke snart forvente det samme om Internett?|br||br|Dette er mer enn pirk. Det er et varsku om at journalister gjennom sin ubevissthet gjør seg til en sovende del av Den Moralske Majoritet, i verste fall til politiets forlengede arm og medløper for sensur.|br||br|For to uker siden uttalte faktisk justisminister Aud-Inger Aure: «Det kan bli aktuelt å innføre kontroll av Internett og elektronisk post her i landet i kampen mot barneporno». Få reagerte eller fulgte opp hva hun mente med det. Konsekvensene av hennes forslag er en forgripelse mot privatpersoner mer gravende enn George Orwell og Aldous Huxley klarte å forestille seg! På grunn av nettets karakter er dette å sammenligne med å innføre en generell kontroll av brevpost eller filmfremkalling.|br||br|Mitt beste håp er at landets journalister oppfattet det som et politikerutspill egnet til å skape en illusjon av at noe blir gjort, mens vi vet at det i virkeligheten ikke skjer. Men jeg frykter også det verste, nemlig at den fjerde statsmakt er sløve på dette området.|br||br|Skremmende|br||br|Hvorfor er det så få som reagerer? Fordi det handler om Internett? Eller fordi det handler om barneporno?|br||br|Vi kan vanskelig tenke oss noe mer avskyelig enn seksuelle overgrep mot barn. Den siste tids rapporter om seksuelle overgrep mot barn helt ned til spedbarnsstadiet, vil gjøre enhver kvalm, redd, sint og rasende. I Norge er barneporno forbudt ved lov. Barnepornografi er ikke noe mindre uønsket på nettet enn andre steder. De fleste vil delta i å bekjempe den. Spørsmålet er hvordan og til hvilken pris?|br||br|Internett er heller ikke noe fristed eller lovløst område. De samme lover gjelder på nettet som andre steder. Men på grunn av nettets karakter, er det ikke mulig å overføre de samme kontrollmetoder. Det må gjøres på nye måter og innebære uante konsekvenser. Her står vi i fare for at pendelen vil svinge langt i gal retning.|br||br|Det er en skremmende utsikt om vi etter en tids mediehysteri rundt barnepornografi, fikk en lov som ga politi eller andre myndigheter en generell tilgang til «kontroll av Internett og elektronisk post», slik det foreløpig er formulert av justisminister Aure, på grunn av medienes sløvhet. Skal vi la prinsipper fare fordi det handler om noe vi «spesielt ikke liker». Er det ikke nettopp for slike situasjoner vi har prinsipper?|br||br|Sensur er en høy pris. Om du åpner døren for sensur aldri så lite, vil den aldri bli stående åpen bare så lite, og følgende av dette er alltid mer enn nedslående.|br||br|Den Moralske Majoritet|br||br|Vi har ingen solid tradisjon i Norge for vern om vår ytringsfrihet og vern mot sensur. Derfor må vi passe ekstra nøye på. I et samfunn må vi leve med motstridende gode interesser. |br||br|Vi må også leve med et flertall, en moralsk majoritet, som alltid vil ønske de høyeste moralske standarder velkommen. Men hvor overrasket blir ikke den samme majoritet når de innser at den offisielle definisjonen av porno ikke lenger bare inkluderer pornografer, halliker, prostituerte og så videre. |br||br|Nazistene la raskt til jøder, sorte og slavere. Kommunistene utvidet listen til å omfatte kristne, muslimer og resten av vestlig kultur. Å gjenvinne sin tapte frihet var ikke lett for disse folkene. Millioner betalte prisen med sitt eget liv.|br||br|Det var ikke mangel på forbud mot oppfordring til folkemord som gjorde disse prosessene mulige. Tvert imot startet det også som sensur, av «det usømmelige», det startet med små sensurskritt, korte nok skritt om gangen til at det ikke ble slått alarm, korte nok skritt til at den Moralske Majoritet var med nesten hele veien.|br||br|I dette perspektivet er det skremmende å føle at media er en sovende del av den Moralske Majoritet når vi tvert om må burde være særlig på vakt når en av de fremste representantene for Den Moralske Majoritet, justisminister Aud-Inger Aure, er i ferd med å snu seg rundt i kampen mot barnepornografi. Måten hun beveger seg, minner om elefanten - og det kan få katastrofale følger.|br||br|Før hun beveger seg ytterligere, bør hun studere hva som skjedde da den amerikanske kongressen for tre år siden, etter press fra Den Moralske Majoritet i USA, formulerte et lovforslag om å forby innhold på nettet som var «uanstendig» (Communications Decency Act). Det tok ikke mer enn to - 2 - dager før en føderal dommer i Philadelphia erklærte lovteksten i strid med grunnlovstillegget om ytringsfrihet. I begrunnelsen het det blant annet: |br||br|«På samme måte som Internetts styrke ligger i dets kaos, er vår frihet avhengig av det kaos og kakofoni som ligger i den ytringsfriheten grunnloven beskytter. Internett må garanteres den samme grad av ytringsfrihet som trykte medier».|br||br|Om vi ikke er bevisst på hvordan vi formulerer oss, kan vi ubevisst gi støtte - eller inntrykk av støtte - til noe vi egentlig ikke mener.|br||br|