– Hva synes du om Dagens Næringslivs journalistikk i lisenssaken?

– De har jo brukt noen og tyve siders spalteplass på en sak som det ikke ligger noen realiteter i. De har til og med trykket, og gjentatt, påstander som de vet er usanne.

– Hvilke?

– At lisensbetalerne skal betale dobbelt og at NRK får 500 millioner i ekstra inntekter.

– Hvordan har dine motargumenter blitt tatt imot?

– Dagens Næringsliv har gitt meg god spalteplass til to artikler, så der har jeg ikke noe å klage på. Men slik som de kjører på og kjører på, så framstår mine redegjørelser som forsøk på bortforklaringer.

– Hva med resten av pressen?

– Ingen andre store og seriøse aviser har fulgt opp saken, med unntak av Bergens Tidende, som har skrevet noen artikler. Aftenposten satte saken på plass i en lederartikkel nylig, der de skrev at det ikke var noen sak. Det gjorde Klassekampen også.

– Og da er alt vel?

– Nei, for selv om de andre avisene ser at det ikke er noen sak, så har de gjort lite for å korrigere den. Det er pressens oppgave å overvåke makthavere, men pressen er selv en makthaver. Her hopper politikere og mennesker med akademiske titler når Dagens Næringsliv sier «hopp», mens journalister som forsøker å være kritisk til dette, får høre at de skiter i eget reir.

– Hvem har fått det?

– Det kan jeg ikke si, men det er klart at i denne saken har laugsmentaliteten gått foran grunnleggende journalistiske prinsipper.

– Har du stått i slike mediestormer før?

– Det har jeg, men det spesielle i denne saken, er at det ikke er noe i den. Det tror jeg Dagens Næringsliv hele tiden har vært klar over. De hadde jobbet i to uker og trodde de hadde et scoop. To journalister snakket med meg i to timer, og jeg var overbevist om at de skjønte saken. Men åpenbart ble det for vanskelig å gå tilbake til sjefen og si at de ikke hadde noe og at sju sider i helgeutgaven måtte fylles med noe annet. Så da tok de heller litt ekstra i.