– Det ble mye debatt rundt et førstesideoppslag i VG mandag 2. juni: «Valgerd vil stoppe utdrikkingsfylla». Hva var det egentlig som skjedde?

– Jeg ble oppringt av VG søndag kveld. De fortalte meg at fire utdrikkingslag hadde kommet ut av kontroll slik at politiet måtte rykke ut. De spurte om dette var noe vi kunne godta og hva vi eventuelt kunne gjøre for å hindre at politiets ressurser ble brukt på slike ting. Ofte henviser jeg slike saker til justisfraksjonen på Stortinget, men av og til må jeg som partileder også uttale meg. Jeg sa at det selvfølgelig er ille å bruke politiets ressurser på slike ting og at man eventuelt kunne vurdere å bøtelegge personer som misbruker politiressursene. Jeg reflekterte ikke noe mer over saken før jeg våknet av telefonen morgenen etter, og ble spurt om kommentar.

– Hvordan reagerte du på framstillingen i VG?

– Jeg ble forbauset over førstesiden og dimensjoneringen av saken, og ville først ikke uttale meg noe mer. Det er imidlertid veldig lett å sette et moraliststempel på meg og KrF, så jeg valgte å stille opp i Tabloid på TV 2 for å forklare det jeg hadde sagt. Da viste det seg at alle debattantene var enige.

– Hadde du formulert deg på en måte slik at journalisten kunne misforstå?

– Nei, journalisten har ikke misforstått meg. Alt som står inne i avisen er helt greit, og jeg er fornøyd med hvordan kommentarene mine er gjengitt. Det er avisen som har valgt et fokus, men førstesiden er faktisk ikke sann. Jeg har ikke tenkt å bøtelegge alle utdrikkingslag. Hvis Tabloidredaksjonen hadde lest hele artikkelen i VG – og ikke bare forsiden – hadde de kanskje ikke laget en debatt om det.

– Hvordan opplever du det når ting du sier blir blåst ut av sine proporsjoner?

– Det er som regel ubehagelig. Stort sett når jeg kommer med utspill er jeg fornøyd med hvordan de blir håndtert i mediene, men i denne saken var det ikke et utspill fra meg, selv om det er blitt fremstilt slik. Journalister burde tatt seg sammen i forhold til hva som blir sagt og hva de ønsker skal bli sagt. Ofte legger de ord i munnen på oss politikere. Når vi svarer ja eller nei, så gjengis det ofte som om det er vi som har sagt det. Det er vanskelig å svare på slike spørsmål og jeg gjorde mange feil i begynnelsen, men nå har jeg heldigvis litt mer medietrening.