Dette er tredje artikkel i en serie på fem hvor ulike journalister, podkastere og redaktører forteller om «sin metode».
Les også «Kunsten å fylle et journalistisk tomrom» og «– Jeg er jo redd for å bli banal når jeg har liten tid til å skrive».
Strengt tatt skulle Stein Morten Lier og Helge M. Moldver i
Avhørt-podkasten denne fredagen vi snakker sammen ha pimpet kaffe i bilen mens de kjørte sørover
for å møte en kilde i det som nå er blitt omtalt som Jonas-saken. Jonas
Henriksen, som ble funnet drept ved ei hytte i Nes i Årdal 17. august. Skjebnen
skulle ha det til at seks dager tidligere gjorde true crime-podkasterne
intervju med Henriksen for å høre hans versjon etter å ha opplevd trakassering,
vandalisme og blitt truet på livet i to år.
Det var slik
Avhørt ble landets desidert største podkast. På det meste hadde serien om
Jonas-saken over 300.000 unike lyttere og det dobbelte av antall lyttinger. For
den som ikke er bevandret i lytteuniverset: det er vanvittige tall.
Men ikke uten
skjær i sjøen, ifølge programskaper Stein Morten Lier.
– I dag skulle
vi ha møtt en kilde som hadde viktige ting å si, men så ringer kilden og
forteller at politiet hadde tatt kontakt og at han ikke lenger turte treffe
oss, sier Lier og tilføyer:
– Politiet vil
ikke gi oss noen ting, og vi har kommet dit at de prøver å sabotere for oss.
Hvordan har
Avhørt-gutta havnet her?
– Vi hadde ingen plan
Mannen bak, Stein Morten Lier, er han som på begynnelsen av
2000-tallet skrev bok om sin far, privatetterforskeren og tidligere
politietterforsker Leif A. Lier, og som siden ble krimforfatter før han beveget
seg over til tv-formatet. I ni sesonger med krimserien Insider på Max og
TVNorge.
– Vi startet
med å lage podkast våren 2019. På denne tiden drev vi fortsatt med tv-serien
Insider, og tenkte at det kunne være morsomt i tillegg å lage en podkast,
forteller Lier og tilføyer:
– Vi hadde
ingen plan. Det var ingen av oss som kunne særlig om det. Vi ville lage en
intervjupodkast med spennende folk som fortalte spennende historier.
De laget
historier om straffedømte Eirik Jensen og MC-krigen, en serie intervjuer med en
serie intervjuer med Jan Erik «Jannik» Iversen som ble til podkastserien «Torpedoen og Milliardæren» – og for å gjøre denne saken litt kortere – så ble
Jonas drept.
– Det vi nå
står midt i, er det ingen annet medie som har gjort tidligere. Så det å prøve å
gjøre det samme som andre medier har gjort i lignende situasjoner, er ikke
mulig. Vi har havnet midt i en drapssak, sier Lier, før han legger til:
– Vår motivasjon i denne saken er løftet som
vi ga til Jonas. Vi vil gjøre alt som er i vår makt for å finne ut hvem som
terroriserte og drepte ham.
Det har ikke
vært uproblematisk.
– Sitter ikke i studio og
skravler
Avhørt-podkasten har gått fra så å si ingenting til å bli
landets største podkast over natta.
– Vår
suksessfaktor er at vi ikke sitter i studio og skravler. Vi er ute i felt, og
lar lytterne føle at de får lov til å være med på den jobben vi gjør. Det er
arbeidskrevende, og noen ganger ubehagelig og litt farlig. I tillegg pleier vi
kilder over mange år. Det er den store forskjellen mellom oss og andre mediehus
som bare skal produsere masse nyheter, sier Lier.
– Ikke for at jeg skal snakke stygt om de andre true
crime-podkastene, men hva er det de gjør? Jo, de tar en gammel sak, googler seg frem, skriver et manus
og så repeterer de det
som er kjent. Det er jo ikke sånn vi jobber.
En parallell virkelighet?
Avhørt-podkasterne er blitt beskyldt for å drive med sin egen
parallelletterforskning som setter kjepper i hjulene for politiet. Det er å snu
ting på hodet, ifølge Lier.
Hensikten med podkasten er å rette søkelys mot
saken, også politiets arbeid. For er det noe Lier mener å ha erfart, også
gjennom sin egen far, er det at når mediene er på en sak og bokstavelig talt
presser på, fører oppmerksomheten til at politiet setter inn ekstra ressurser
på saken.
Avhørt valgte
noe så uvanlig som å utlevere råopptakene til politiet.
– Vi tenkte på
hva som var det viktigste. Å ri prinsipper eller å hjelpe politiet med å løse
saken. Derfor gjorde vi dette unntaket og ga dem kildematerialet. Vi lot oss
også avhøre av politiet.
Ringte hovedmannen
Avhørt er kjent for å snakke med folk som lever et annet liv
enn de fleste av oss.
– Det handler
om nettverk, ikke sant? Å ikke bare se på kilder som bruk og kast, men som en
ressurs som kanskje kan komme med ting til deg senere, en som du vet du kanskje
kan kontakte også senere, som ikke er bare en fyr du skal ha med i en episode.
Det handler om å ha litt respekt for mennesker, da.
– Hvor nære
kan forholdet ditt til kildene bli?
– Vi er ikke
venner, det sier jeg til kildene. Jeg går ikke ut på byen og drikker øl og går
på fest og sånn. Jeg snakker om å ha et profesjonelt forhold.
Lier forteller
at de avtaler med kilder om det er snakk om en bakgrunnsamtale eller om
uttalelsene skal på tape og eventuelt publiseres.
– Hvis kilder
er usikre på om de vil stå fram, spør vi om vi kan forvrenge stemmen deres.
Hvis det ikke er greit, foreslår vi at en skuespiller kan gjengi det som
vedkommende sier til oss. Er det fortsatt vanskelig for kilden, foreslår vi at
navnet kan endres og at vi heller ikke forteller hvor vedkommende kommer fra.
– Alt dette
blir vi enige om på forhånd. Og så får de alltid høre opptaket før vi
publiserer, legger Lier til.
– Ifølge
politet har dere påvirket pågripelsen i Jonas-saken, hva tenker du om det?
– En av de
tingene vi er blitt kritisert mest for, er å ha ringt den antatte hovedmannen i
Jonas-saken. Men vi tok faktisk først kontakt med politiet og spurte de om det
var greit at vi tok kontakt. De sa ja, så da gjorde vi det, forteller han.
Før samtalen
med den antatte hovedmannen vurderte gjengen i Avhørt at de likevel ikke ville
gjøre kilden oppmerksom på at de gjorde opptak slik de vanligvis gjør. Men de
presenterte seg, sa hva saken gjaldt, selvsagt.
– Hvis vi
fortalte ham at vi gjorde opptak, ville han bare ha slengt på røret. Etter at
samtalen var over, sto vi overfor en ny vurdering. Skulle vi publisere opptaket
og i så fall hvor mye? Vi kom fram til at opptaket var av stor nok
samfunnsmessig betydning, og vi publiserer deler av det. Han ble anonymisert,
sier Lier.
Kort tid etter
ble den antatte hovedmannen pågrepet av politet. Både politiet og forsvareren
til den antatte hovedmannen kritiserte Lier og co. Den
siktede skal også ha snakket med VG før pågripelsen. Han påsto å ha rene
hender, og at han en gang ikke visste hvem Jonas var.
–
Podkastepisoden var ikke publisert da politiet pågrep mannen. Det var kun
publisert en kort teaser som ikke røpte noen verdens ting. I podkasten var det
heller ingenting om den såkalte Jevnakermannen, sier Lier.
Jevnakermannen
var en bekjent av Jonas, og skulle ifølge politiet ha truffet mennene fra Rena og Elverum før drapet.
– Men det
hovedmannen sa om Jevnakermannen hadde vi utelatt i podkasten. Hvordan
kan politet da vite
disse tingene? Jo, fordi de avlyttet samtalen selvfølgelig.
Innrømmer feil
Lier forteller at Avhørt opererer innenfor Redaktørplakaten både når de legger ut gratisepisoder eller
publiserer under Schibsted-eide Podme, og at de så langt ikke har fått én eneste PFU-klage. De har vedgått å
ha gjort en bommert da de koblet en forsvinning i Rena til drapet på Jonas
Henriksen.
– Når man gjør noe som aldri er gjort før, så kan man ikke unngå å tråkke feil.
Det prøver vi å være ærlig på. Det er ingen som er feilfri, og
gjør vi feil så innrømmer vi det og beklager. Feilen ble rettet opp etter kort
tid. Altså helt i tråd med Redaktørplakaten.
– Vi lærer underveis, men det som
overrasker meg er at alle mediene som da skal ta oss. Jeg tuller ikke. De
ringte i tre-fire dager og skulle stille de samme spørsmålene fra absolutt alle
mediehus.
Publiseringshelvete vs presseetikk
Å være en populær podkast krever sitt. Å stadig komme med
stadig nytt innhold, ikke minst. Lier snakker om lyttere. De er veldig
kravstore. De vil hele tiden vite mer, og gjengangeren blant de hundrevis av
mailene er når neste episode er ute.
– Vi svarer at
vi kommer med en ny episode når vi har noe nytt å fortelle.
– Når vet
dere når dere sitter på ny og viktig informasjon, og som er verifisert godt
nok?
– Det må være
førstehåndsinformasjon, og så er vi mest komfortable hvis vi kan få forelagt
skriftlige dokumenter. Det må i hvert fall være minst to uavhengige kilder som
sier det samme. Det har vært og alltid er et problem. Det er mange rykter som spres.
Lier tilføyer:
– Vi sitter på
veldig mye informasjon som vi ennå ikke har gått ut med. Det er det to årsaker til:
Vi ønsker ikke å ødelegge for etterforskningen, og vi har rett og slett ikke
godt nok kildegrunnlag.
– I
episodene snakker dere om mulige motiver og hva som har skjedd.
– Jeg ser ikke
noe problem med det i det hele tatt, sier Lier og tilføyer:
– Det handler
om å ta med lytteren på alle vurderinger og tanker man gjør underveis når man
får ny informasjon.
– Hva tenker
dere presseetisk om det?
– En domstol sitter ikke på
sannheten, den heller. Den får framlagt en historie fra påtalemyndighetene og
så kommer forsvarerne med sin versjon. Så er det opp til dommerne å avgjøre
hvilken av de partene som er mest troverdige. Det er akkurat det samme som vi
gjør.
– Ett av
problemene kan være at saken er i et helt annet stadie enn for eksempel når den
er oppe i retten. At saken står midt i en etterforskning.
– Det kan du godt si, men likevel
betyr det ikke at når saken går for retten at man får svar på absolutt alle
ting. Det er nok av eksempler på dommer som er blitt avsagt som viste seg å
ikke stemme i det hele tatt.
Å holde øye med politiet
Så er det én siste ting som Lier mener podkasten hans bidrar
til.
– Så er det én
motivasjon til, sier Lier.
– Min tiltro
til norsk politi er jo.... jeg vet jo hvordan ting er. Jeg vet at det verste
politiet vet, er å bli utsatt for kritikk. Og det som har vært mitt spørsmål i
denne saken, er at hvis det viser seg at det er de samme folkene som har gjort
hærverk, overfalt og til sist drept ham, så har jo politiet litt å svare for. For kanskje han
faktisk kunne ha levd i dag hvis politiet hadde tatt saken på alvor.
Lier føler at
politiet nå motarbeider dem.
– Politiet
bruker VG som informasjonskanal. De lekker som en sil, og VG returnerer
tjenesten ved å ikke være kritiske mot politiet. Dette er jo et spill.
– Hvis det
stemmer at politet motarbeider dere, hvor heldig er det for få oppklart
Jonas-saken?
– Vi har hele
tiden spilt på lag med politiet, og vurdert hva som kan være
skadelig for etterforskningen eller ikke. Men vi har hatt et ønske om å dekke
saken, også ved å være kritiske til politiet slik at de skal gjøre den best
mulige jobben i denne saken. For hvordan kan en organisasjon bli bedre hvis den
ikke er villig til å ta imot kritikk?
Slik svarer polititet på kritikken fra Avhørt:
– Det påstås at politiet bruker VG som informasjonskanal. Hva er politiets svar på denne påstanden?
– Vi har i liten grad benyttet media
aktivt i denne saken. Når vi har ønsket
å formidle noe, har det hovedsakelig skjedd gjennom pressemeldinger. Vi har
hatt faste tider hvor media har kunnet ringe oss, og vi har svart på alle
henvendelser fra mediene, svarer politiinspektør Odd Skei Kostveit i Sør-Øst politidistrikt.
– Lier føler også at politiet nå motarbeider dem. Hva
tenker dere i politet om denne påstanden?
– Vi har ingen interesse i å motarbeide
noen av medieaktørene.
– Ifølge VG skal dere i politiet mene at
Avhørt-podkasten har påvirket
pågripelse i
Jonas-saken. Dette til tross for at Avhørt angivelig først ringte dere i politiet for å spørre om det var greit at de tok
kontakt med vedkommende. Hva er politiets versjon?
– Pågripelsen av den fjerde siktede ble
framskyndet. Årsaken
til dette var at vi ville forhindre at han fikk kjennskap til hva den femte
siktede hadde sagt i intervjuet, som skulle sendes neste dag.
– En siste påstand fra Lier er at det verste politiet vet, er å bli utsatt
for kritikk. Hva tenker dere om det?
– Det er ikke min oppfatning. Kritikk
kan gi oss mulighet til å utvikle oss og gjøre en stadig bedre jobb, og det
oppfatter jeg at politiet som organisasjon er opptatt av.
Slik svarer VG på kritikken fra Avhørt:
– Det påstås at politiet bruker VG som
informasjonskanal, og at dere returnerer dette ved å ikke være kritiske mot
politiet. Hva er VGs svar på denne påstanden?
– Disse påstandene får stå for Avhørts regning. Det er viktig for VG å være kritisk til alle aktører i en sak og vi kommenterer aldri
hvem som er eller ikke er våre kilder, sier avdelingsleder i nyhetsavdelingen i VG, Helle Skjervold.
«Min metode»-serien er delvis finansiert av Fritt Ord.
