Lokalavisa NordSalten Avis, som dekker Steigen, Hamarøy og Tysfjord i Nordland, er uten tvil en samisk avis, full av artikler med samisk perspektiv og med samisk befolkning som hovedmålgruppe.
Det mener avisa selv.
Medietilsynet er av en annen oppfatning, og har avslått avisas søknader om pressestøtte for samiske aviser i flere år på rad nå.
Avisa har ikke den samiske befolkningen som hovedmålgruppe, og skiller seg i liten grad fra andre ordinære lokalaviser, er den sentrale innvendingen fra tilsynet.
Sender klage
Tilsynets konklusjon bygger på en misforståelse av avisas samiske innhold, målgruppe og rolle i det lulesamiske kjerneområdet, framholder avisa i en nylig innsendt klage på årets avslag.
Det er verdt å nevne at avisa i flere år har mottatt samisk pressestøtte for innstikksider på lulesamisk, og de siste årene også har fått ordinær pressestøtte. For 2024 var disse utbetalingene på henholdsvis 950.000 og 1,84 millioner kroner.
Å få NordSalten Avis godkjent som som samisk avis i sin helhet, ville trolig utløst langt større summer i støtte. De to samiske dagsavisene Ávvir og Ságat mottar til sammen mer enn 41 millioner i år.
Peker på ny, samisk profil
Avisa sendte klage på samisk pressestøtte-avslag også i 2021, og fikk saken behandlet hos Medieklagenemnda. Nemnda opprettholdt den gang tilsynets avslag, og vurderte det til at avisa ikke var «innrettet mot den samiske befolkningen spesielt».
Siden nye eiere kom inn i 2021 har NordSalten Avis imidlertid omstrukturert sin profil til å primært dekke samiske interesser, skriver avisa i klagen signert ansvarlig redaktør og daglig leder Bård Eriksen.
Avisa eies i dag av Lars Theodor Kintel og Per-Inge Finnesen, som allerede ved overtakelsen i 2021 snakket om omlegging til samisk avis.
«NordSalten avis er ikke en ordinær norsk lokalavis [...] Vi mener Medietilsynet har oversett den helhetlige samiske dekningen i avisen, som ikke begrenser seg til de samiskspråklige innstikkene», heter det i klagen.
Redaktør Eriksen mener 2024-klagen er bedre og mer utfyllende argumentert enn den fra 2021.
– Vi prøver å få aksept for at noe så tørt som kommuneøkonomi eller eiendomsskatt også angår den samiske delen av befolkningen i høyeste grad, uten at det skal dras fram i hver sammenheng, sier Eriksen til Journalisten.
Han mener NordSaltens dekningsområde ligger utenfor det som tradisjonelt anses som samiske områder, og tror det trengs bevisstgjøring rundt dette.
Får reaksjoner fra leserne
I klagen kommer avisa med en rekke argumenter for at de fungerer og oppfattes som en samisk avis i dag.
Blant annet at folk sier opp avisa på grunn av mengden samisk innhold.
På tre år har antallet abonnenter sunket fra 2200 til 1500, og i klagen skriver avisa:
«Veldig mange av de som har sagt opp sitt abonnement sier/skriver at de gjør det fordi NSA er blitt for mye samisk».
Det er ikke tvil om at omleggingen av profilen har påvirket tallene, mener redaktøren. Han erkjenner at full tilgang på den samiske pressestøttepotten er et økonomisk insentiv.
– Nå har vi en «hybridløsning» mellom norsk og samisk, og får ikke full uttelling for hverken den ene eller andre ordningen. Med økte økonomiske ressurser kan vi ansette flere og lage et mye bedre produkt på sikt.
Trenger ikke «merkelapp»
I avslagsbrevet viser tilsynet til en gjennomgang av seks av avisas 48 årlige utgaver.
Det samiske perspektivet i avisa er tydeligere enn det var da de gjorde en tilsvarende innholdsvurdering i fjor, medgir tilsynet, som finner artikler med samisk perspektiv i fem av de seks utgavene (når innstikk ikke regnes med).
Avisa er i utvikling mot å få et større samisk perspektiv, men det er likevel snakk om relativt få saker og lav andel, mener tilsynet.
Her ser redaksjonen helt annerledes på saken.
Gjennomsnittlig utgjør samiske artikler 56 prosent av innholdet i hver utgave, med variasjon opp til 80 prosent samisk innhold, fastslår de selv etter en egen gjennomgang.
Artikler med samisk perspektiv trenger ikke nødvendigvis å inneholde ord som «samisk» eller «same», påpeker avisa.
«Måten vi vinkler våre artikler på, og måten vi tilnærmer oss det samiske perspektivet er helt
bevisst fra vår side. Verken vi, leserne, intervjuobjektene eller den samiske befolkningen trenger
noen 'merkelapp' på hva som er samiske artikler og hvilke artikler som ikke er samiske», står det i klagen.
Flere eksempler
I klagen legger NordSalten Avis ved en lang liste med eksempler på artikler de selv mener inngår i et samisk perspektiv, også når de ikke omhandler samiske særinteresser eller profileres som samisk innhold. Det gjelder blant annet en med tittel «Fotballfest i Hamarøyhallen».
«Artikkelen omhandler en fotballturnering i Hamarøyhallen
der det deltok en rekke lag med samiske spillere. Dette er interessant og populære artikler
både for jentenes besteforeldre, foreldre, søsken, familie og for jentene selv. Helt klart en
artikkel med samisk perspektiv», beskrives det i klagen.
En annen artikkel tatt med i tellingen har tittel «Radioflammen som gikk over til TV», og handler om NRK-profil Silje Nordnes:
«Silje er et forbilde for mange også for
samiske barn og unge. Samiske barn og unge er stolt av at hun kommer fra den samiske
kommunen Hamarøy. En artikkel som helt klart har samisk perspektiv.»
En tredje artikkel har tittel «Johannes Sandberg går av som redaktør».
«Dette er en artikkel som omhandler at ansvarlig
redaktør i den samiske avis NordSalten Avis går av. Helt klart en artikkel med samisk
perspektiv», er konklusjonen fra avisa selv.
Avdelingsdirektør Hanne Sekkelsten i Medietilsynet skriver i kommentar til Journalisten:
«Vi har mottatt klagen, og er kjent med argumentene Journalisten viser til. Klagesaken skal nå behandles hos oss. Vi kan ikke uttale oss nærmere om saken før vi har gjort ferdig våre vurderinger.»
