Sofies nye verden

– Hva synes dere om forsiden? Aasmund Willersrud ser seg rundt i det lille møterommet. Det er onsdag, utenfor er det grått og sånn passe kaldt. Det er Sofie Gran Aspunviks siste dag som praktikant i Aftenpostens utenriksavdeling.

Det er da to måneder siden vi møtte henne for første gang, for å avtale at vi skulle følge henne gjennom praksisen.

– Her har vi en skikkelig guttesak, med kart og tegninger av raketter, sier veteran Halvor Tjønn. Noen time senere skal han understreke for Sofie hvor viktig det er for henne å fullføre bachelorgraden og samtidig sørge for mer utdannelse, men det er senere.

– Hva med deg, Sofie, er dette interessant for en ung kvinne? Ville du lest artikkelen selv om du ikke jobbet her? Willersrud vil ha feedback på om den redaksjonelle prioritering har vært riktig.

Dessverre for ham har ikke budtjenesten gjort jobben sin, praktikanten har ikke lest avisen ennå. Aspunvik forsikrer at saken om bomberom i Iran ikke virker avskrekkende. Ikke engang for en ung kvinne.

Ung blant eldre

I løpet av de to månedene har hun rukket å imponere redaksjonen. Hun er den andre praktikanten Aftenposten har i utenriksredaksjonen, i hvert fall som avdelingslederen kan huske. Den forrige var i fjor. Det skjer endringer, og kanskje ikke til det verre for en redaksjon hvor majoriteten av medlemmene er menn over 50.

– Sofie er med sine kunnskaper en påminnelse om at en er nærmere pensjonsalder enn man tror. Hun er ung og virker samtidig utrolig erfaren og dreven, forteller Odd Inge Skjævesland. Det er snart lunsj og Journalisten nærmer seg slutten av sitt korte opphold i kontorlandskapet med utsikt til taket på Oslo S.

Skjævesland skal snart ut i noen måneders permisjon. For å fylle hans sko, er praktikanten leid inn.

Et sted underveis, en gang før mai, skal bacheloroppgaven leveres til lærer Terje Angelshaug ved Universitet i Bergen. Alt tyder på at den vil handle om utenriksjournalistikkens kår.

Tar sats

– Det handler om å gripe sjansene, sier Sofie. Siden hun nervøst troppet opp en kjølig januarmåned er den ene muligheten etter den andre grepet. På Willersruds oppfordring.

– Hun kommer med ideer hele tiden. Og så venter hun ikke på forslag, det er viktig i vårt arbeid. Hun deltar også godt i teamarbeidet, sier sjefen.

Willersrud understreker at det kanskje ikke er så all verdens festlig å jobbe “hjemmefra” med utenriks. At de fleste har en drøm om å reise ut, men uansett hvor du befinner deg, ved Oslo S eller i Mumbai, handler det om å finne de gode sakene.

Inn i det gode selskap

Og så handler det å besitte kunnskap. Hvis ikke må man spørre de som har den. Som Tjønn, utenriksredaktør Kjell Dragenes, Skjævesland eller hvem det måtte være som er tilgjengelig. Willersrud ser hun spør, og han ser hun tar kunnskapen til seg. Ikke minst ser han kunnskapene hun selv tilfører. Allerede den første uken skrev hun nyhetsanalyse.

– Hun blir tatt på alvor og tatt med som et fullverdig medlem i redaksjonen. Alle ser vi hva hun skriver, forteller Willersrud alvorlig. Hadde det vært opptil han, ville hun vært ansatt på dagen, men slik er ikke omstendighetene.

– Sofie er flink til å spørre. Det er en generelt lav terskel for å spørre i redaksjonen vår, forteller Skjævesland litt senere. Han sitter ved samme tremannsdesken som Sofie og har fått flere spørsmål.

– Veldig ofte har jeg den «kan jeg nok-følelsen», forteller Sofie selv litt tidligere. Siste dag i praksis arbeider hun med en utenriksprofil som skal på lørdag (altså ei uke før dette bladet ramler ned i postkassen din). Det er litt over tusen tegn igjen når Journalisten forstyrrer arbeidsroen hennes.

Forløsende

De siste månedene har hun fått fortape seg i Le Monde. Det kan tenkes at hun vil snike seg opp i åttende etasje for å smuglese avisen når hun har sommerjobb på innenriks.

– Det har vært forløsende å være i praksis. Jeg har ventet to og et halvt år på det, og da ville jeg bruke sjansen så godt det lot seg gjøre!

Sofies medstudenter fra Universitetet i Bergen har i samme periode vært utplassert i forskjellige avdelinger i NRK, TV 2, Bergens Tidende og Bergensavisen.