Denne artikkelen er over fire år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
TV 2 er et av flere mediehus som mener at Vær varsom-plakaten ikke skal endres slik Kildeutvalget har foreslått.
«De (endringene, journ.anm) er unødvendige, og de er utløst av en enkeltsak som verken er representativt for bransjen eller VG. Vær varsom-plakaten må være prinsipiell og overordnet, og bør derfor forbli slik den er», skriver TV 2 i sin høringsuttalelse.
I forrige uke gikk fristen ut for å levere høringsuttalelse til Kildeutvalgets rapport «Sa hun virkelig det», der det er foreslått å endre seks punkter i VVP (se faktaboks).
Utvalget, ledet av Sven Egil Omdal, ble satt ned av Norsk Presseforbund etter Bar Vulkan-saken til VG i 2019. 16 organisasjoner og mediehus har sendt inn høringsuttalelse.
Kildeutvalgets endringsforslag:
VVP punkt 3.1, tillegg i kursiv: «Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson. Personkarakteristikker og udokumenterbare påstander bør ikke fremsettes anonymt.»
VVP punkt 3.3, endringer i kursiv: Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers overfor kilder og kontakter. Dette gjelder også opptak av samtaler. Hvis det inngås avtale om sitatsjekk, bør det gjøres klart hva avtalen omfatter og hvilke tidsfrister som gjelder. I kontroversielle saker bør urutinerte kilder gjøres oppmerksomme på muligheten for sitatsjekk. Redaksjonen selv avgjør hva som endelig publiseres.
VVP punkt 3.6, endringer i kursiv: Av hensyn til kildene og pressens uavhengighet har ingen utenforstående rett til å få utlevert upublisert materiale.
VVP punkt 3.7, tillegg i kursiv: Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser i indirekte sitater. Direkte sitater skal gjengis presist.
VVP punkt 3.8, endringer i kursiv: Kildens rett til sitatsjekk er personlig, og begrenset til korrigering av faktiske feil. Ingen uten redaksjonell myndighet kan gripe inn i redigering og presentasjon av redaksjonelt materiale. Som hovedregel tilbys ikke sitatsjekk når svar er avgitt skriftlig.
VVP punkt 3.9, endringer i kursiv: Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor urutinerte kilder og personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Vær aktpågivende ved bruk av sosiale medier som kildegrunnlag. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre.
Gjennomgangstonen er at de ikke vil endre Vær varsom-plakaten slik Kildeutvalget har foreslått. Det er særlig mediehusene som er negative, mens presseorganisasjonene er positive til noen endringer.
– Jeg er ikke spesielt overraska over at mange redaktører stiller seg kritisk til skjerpelser i Vær varsom-plakaten. Det ligger i deres mandat å arbeide innenfor så frie rammer som mulig, sier Anki Gerhardsen, som var med i Kildeutvalget, til Journalisten.
Hun sier at det likevel er synd at redaktørene ikke ser at dagens presseetiske farvann er uklart, og at en veldig stor andel av journalister og publikum rapporterer om denne uklarheten.
– Vi har intervjua mange kilder som har erfaring med å bli intervjua, som signaliserer at de ikke vet hva de kan forvente i møte med en journalist. Hvis det regelverket vi har i dag er så bra, hvorfor er vi da i en slik situasjon, spør hun seg.
Annonse
Anki Gerhardsen har vært med å skrive rapporten fra Kildeutvalget. Her intervjuet hun Trond Giske om medienes metoo-dekning på mediekonferansen Svarte natta i november 2019.Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB
VG felt på fem punkter
De fleste redaktørene som har sendt inn høringsuttalelse vegrer seg for å gjøre Vær varsom-plakaten mer detaljert enn den er i dag. Flere viser til at VG ble felt på fem punkter etter Bar Vulkan-saken, som nettopp viser at plakaten fungerer.
«Pressens Faglige Utvalg felte VG på fem punkter i den såkalte Bar Vulkan-saken. Det er beviset på at pressens etiske regelverk fungerte nøyaktig etter hensikten. Vi trenger ingen endringer i Vær Varsom-plakaten for å kunne forhindre nye feil av samme karakter.»
Aftenposten skriver at «rapporten stiller rett diagnose, men snubler i valget av medisin.» De mener ikke det er VVP det er noe galt med, men hvordan den blir tolket.
Tidligere PFU-leder Alf Bjarne Johnsen advarer også mot å endre etikkplakaten PFU styrer etter. Han skriver at «organisasjonene bør avvise alle forsøk på å innskrenke eller detaljstyre den redaksjonelle friheten».
Har endret husregler
Mange roser også Kildeutvalgets arbeid, spesielt for deres gjennomgang av journalisters sitatpraksis.
I rapporten viser utvalget hvor forskjellig journalister og redaksjoner bruker sitatet i journalistikken, der noen siterer nærmest ordrett, mens andre har tolket formuleringen om «å gjengi meningsinnholdet» til å skrive med egne ord.
Både Aftenposten og NRK skriver i sine uttalelser at de har tatt til seg utvalgets beskrivelse av god sitatskikk.
NRK har endret sine husregler for sitering, mens Aftenposten skriver at «Kildeutvalget har gjort en god jobb med å beskrive hva slags endringer en redaksjon kan tillate seg i et direkte sitat. Aftenposten stiller seg bak en slik praksis. Det vil bety en innstramming for de fleste redaksjoner, også vår egen».
Annonse
Kritiske til sitat-endring
Likevel er ikke Aftenposten og NRK enige med Kildeutvalget om at erkjennelsen av ulik sitatpraksis skal endre Vær varsom-plakaten. Utvalget har foreslått å endre plakatens punkt 3.7 (endring i bold):
«Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser i indirekte sitater. Direkte sitater skal gjengis presist.»
Flere mener at «indirekte sitat» ikke tydeliggjør hvordan man kan sitere en kilde, men heller forvirrer, i og med at begrepet blir tolket forskjellig.
Adresseavisen skriver at de tror at å tilføye «indirekte sitat» kan føre til en debatt om hva det egentlig er, som igjen kan avspore intensjonen med å ta med begrepet i VVP.
NRK er enig med Adresseavisen og foreslår heller at Norsk Presseforbund kommer med en veileder om sitatpraksis.
Bergens Tidende mener på sin side at dagens sitatpraksis fungerer ganske godt. Avisa viser til at det har vært flere fellelser i PFU på bakgrunn av punkt 3.7, og stiller seg spørrende til om det dermed er behov for å endre regelverket.
«Nærmest unhåndterlig»
Kildeutvalget har også foreslått å endre Vær varsom-plakatens punkt 3.1 om anonyme kilder. Dette forslaget har siden framleggelsen av rapporten fått en del kritikk, noe det også får i høringsuttalelsene.
De foreslår dette (endring i bold):
«Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson. Personkarakteristikker og udokumenterbare påstander bør ikke fremsettes anonymt.»
Flere mediehus mener i sine høringsuttalelser at denne endringa vil føre til at det blir vanskeligere å drive maktkritisk journalistikk.
«Etter DNs syn er det nye tillegget i VVP 3.1 om udokumenterbare påstander, nærmest uhåndterlig», skriver Dagens Næringsliv.
Det er likevel flere som synes Kildeutvalgets intensjon er god, selv om de er uenige i at Vær varsom-plakaten skal endres.
Norsk Journalistlag (NJ) og Norsk Redaktørforening (NR) er blant dem som mener at det bør legges til «som hovedregel» i denne endringen. NJ, som har levert en av de mest positive høringsuttalelsene, ønsker også å bytte ut «udokumenterte påstander» med «meningsytringer som ikke er etterprøvbare».
Organisasjonen Fagpressen går lenger, som mener formuleringen bør forenkles slik: «Udokumenterbare påstander bør ikke fremsettes anonymt».
NRK kommer også med et nytt forslag, selv om de påpeker at dagens formulering fungerer godt nok: «Vær varsom med bruk av personkarakteristikker fra anonyme kilder».
«Veldig problematisk»
Hadde VG vært tydelig med premissene for intervjuet overfor Sofie Bakkemyr i Bar Vulkan-saken? Dette spørsmålet opptok debatten, og som VG konkluderte med at de ikke hadde vært i egen granskningsrapport.
Kildeutvalget har foreslått store endringer i Vær varsom-plakatens punkt 3.3 om klare premisser (endring i bold):
«Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers overfor kilder og kontakter. Dette gjelder også opptak av samtaler. Hvis det inngås avtale om sitatsjekk, bør det gjøres klart hva avtalen omfatter og hvilke tidsfrister som gjelder. I kontroversielle saker bør urutinerte kilder gjøres oppmerksomme på muligheten for sitatsjekk. Redaksjonen selv avgjør hva som endelig publiseres.»
Det er stor enighet blant høringsinstansene om ikke å føye til en setning om å opplyse om opptak av samtaler. Og nesten alle er kritiske til å ta inn begrepene «kontroversielle saker» og «urutinerte kilder», fordi de kan forstås så forskjellig.
Stavanger Aftenbladet skriver: «Dette er veldig problematisk, fordi forslaget rett og slett innfører nye standarder som «urutinerte kilder» og «kontroversielle saker». Hva er det?»
Dagens Næringsliv mener at formuleringen om sitatsjekk ikke bør endres. De viser til at VG ble felt av dagens tekst, som viser at den fungerer.
«Men ville det hjulpet om Sofie fikk sitatsjekk der hun fikk beskjed om at kun faktafeil kunne rettes? I en krevende situasjon er det åpenbart mye mer en retten til sitatsjekk som må klargjøres, noe Bar Vulkan-saken er et godt eksempel på», skriver DN.
En slik formulering har Kildeutvalget selv foreslått i punkt 3.8 i VVP (endring i bold):
«Kildens rett til sitatsjekk er personlig, og begrenset til korrigering av faktiske feil. Ingen uten redaksjonell myndighet kan gripe inn i redigering og presentasjon av redaksjonelt materiale. Som hovedregel tilbys ikke sitatsjekk når svar er avgitt skriftlig.»
Denne «retten» får mange til å reagere. TV 2 skriver:
«Vi vil også påpeke innføringen av ordet "rett" til sitatsjekk. En konsekvens er at dette kan oppfattes som en absolutt rett til sitatsjekk, og dermed åpne for muligheten til å forhindre eller trenere publisering av viktig informasjon. Dette bør vurderes nøye.»
Styreleder i Kommunikasjonsforeningen Gro Bogen Nilsen er kritisk til personlig sitatsjekk.Foto: Gudim
Kommunikasjonsforeningen er spesielt kritisk til at kommunikasjonsarbeidere ikke kan svare på sitatsjekk, ved at sitatsjekken skal være personlig. De mener at endringa kan føre til at flere travle ledere vil avstå fra å gi et intervju eller kreve at det skal foregå skriftlig.
De fleste mediehusene er enige med Kommunikasjonsforeningen om at dette ikke vil fungere godt i praksis.
Bergens Tidende skriver at så lenge den som har rett på sitatsjekk ønsker det, bør det være uproblematisk å sende sitatsjekken til for eksempel en rådgiver.
«I enkelte tilfeller vil en slik smidighet også sørge for en raskere avklaring for vanskelig tilgjengelige kilder. Det avgjørende er at journalisten står fast på det som er formålet med sitatsjekken, at korrigeringer begrenses til faktiske feil.»
