Hanna Relling Berg, styreleder i Norsk Redaktørforening, mener arbeidet til Kildeutvalget har vært viktig. Men organisasjonen ønsker ikke store endringer i Vær varsom-plakaten.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Advarer mot «jussifisering» av Vær varsom-plakaten
Men Redaktørforening støtter noen endringer.
Norsk Redaktørforening (NR) har i dag levert sin høringsuttalelse til Kildeutvalgets forslag til endringer i Vær varsom-plakaten (VVP).
Utvalget ble nedsatt av Norsk Presseforbund etter den såkalte «Bar Vulkan»-saken, ikke som en granskning av VGs dekning, men en gjennomgang av medienes forhold til kildene.
Kildeutvalget foreslo i sin rapport seks endringer i VVP. Hos redaktørene får utvalget bare delvis støtte.
På det overordnede nivå, skriver NR:
«Vi ønsker i utgangspunktet ikke at plakaten blir mer omfattende. VVP skal være en plakat, ikke en håndbok i etikk.»
Videre står det:
«Den skal meisle ut prinsippene og sette opp merkesteinene, men plakaten i seg selv skal ikke gi helt konkrete anvisninger på hvordan journalistikken og den publisistiske praksis skal utøve.»
Mer juss, mindre etikk
Redaktørforeningen advarer også mot en «jussifisering» av VVP.
«En større detaljeringsgrad i plakaten øker risikoen for at VVP får preg av å være mer juss og mindre etikk.»
Videre skriver redaktørforeningen at man må nøye vurdere om endringene er nødvendige for å kunne fange opp eksempler på journalistisk praksis som ikke allerede omfattes av dagens tekst.
«Vi må spørre oss hvilke utilsiktede konsekvenser eventuelle endringer kan ha, ikke minst for den maktkritiske journalistikken», skriver NR.
Men noen endringer er NR med på. I hvert fall delvis.
Kildeutvalget ønsket i sitt forslag blant annet å legge inn at «personkarakteristikker og udokumenterte påstander bør ikke fremsettes anonymt». Her foreslår NR at «Negative personkarakteristikker bør som hovedregel ikke framsettes anonymt».
NR er uenig med utvalget i at journalister bør forplikte seg til å informere om opptak av samtaler, og redaktørene er imot at begrepene «kontroversielle kilder» og «urutinerte kilder» skal innføres i plakaten.
Her foreslo Kildeutvalget at i kontroversielle saker «bør urutinerte kilder gjøres oppmerksomme på muligheten for sitatsjekk».
Viktig arbeid
I en pressemelding understreker NR at Kildeutvalgets innsats og debatten i ettertid, har gitt økt bevissthet rundt kildearbeidet.
– Vi er ikke i tvil om at dette har økt bevissthetsnivået i mange redaksjoner og hos mange journalister og redaktører. Det alene er et viktig resultat av utvalgets arbeid, sier styreleder Hanna Relling Berg.
Hun trekker fram at utvalgets rapport er et grundig og gjennomarbeidet dokument som borer dypt i et av journalistfagets kjerneområder.
Unødvendig
Journalisten har tidligere omtalt høringsuttalelsene til Dagbladet og VG.
I Dagbladets høringsuttalelse slår ansvarlig redaktør Alexandra Beverfjord fast at etter deres syn er forslagene til endringer overflødige og unødvendige.
«Var Sofie Bakkemyr i det hele tatt en kilde i saken? Sofie Bakkemyr hadde aldri meldt seg som kilde, eller bedt om å få være kilde. Hun hadde tvert imot bedt om å få være i fred. Mer enn et hensiktsmessig eksempel på problematisk kildekontakt er Sofie Bakkemyr et eksempel på et medieoffer», står det innledningsvis i uttalelsen.
VG skriver i sin uttalelse at utvalget fortjener ros for sitt arbeid, at de trekker fram viktige problemstillinger, at rapporten har bidratt til økt bevissthet om etiske problemstillinger og fått flere medier til å oppdatere «husreglene» sine.
«VGs kritikkverdige håndtering av Bar Vulkan-saken er på ingen måte representativ for våre standarder. Våre feil er heller ikke representative for norske redaksjoners kildearbeid. VGs feiltrinn var alvorlige, men det er ikke empirisk grunnlag for å si at Bar Vulkan-saken avdekket systemfeil eller en ukultur blant norske journalister og redaktører.»
I sin punktvise gjennomgang av forslagene mener VG i likhet med Dagbladet at så godt som alle forslagene bør avvises, og at dagens VVP er tilstrekkelig.
