Gro Bogen Nilsen, styreleder i Kommunikasjonsforeningen, er kritisk til at Kildeutvalget som mener at kommunikasjonsarbeidere ikke kan svare på sitatsjekk på vegne av en person som har blitt intervjua.
Foto: Kommunikasjonsforeningen
Vil skjerpe Vær varsom-plakaten: Mener alle kilder bør ha rett til sitatsjekk
Tror det vil bygge tillit mellom journalist og kilde.
Kommunikasjonsforeningen mener det bør stå i Vær varsom-plakaten at kilder har rett til sitatsjekk.
Det kommer fram i foreningas høringsuttalelse til Kildeutvalgets rapport «Sa hun virkelig det», der det er foreslått å endre seks punkter i VVP (se faktaboks).
Kildeutvalgets endringsforslag til VVP:
- VVP punkt 3.1, tillegg i kursiv: «Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson. Personkarakteristikker og udokumenterbare påstander bør ikke fremsettes anonymt.»
- VVP punkt 3.3, endringer i kursiv: Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers overfor kilder og kontakter. Dette gjelder også opptak av samtaler. Hvis det inngås avtale om sitatsjekk, bør det gjøres klart hva avtalen omfatter og hvilke tidsfrister som gjelder. I kontroversielle saker bør urutinerte kilder gjøres oppmerksomme på muligheten for sitatsjekk. Redaksjonen selv avgjør hva som endelig publiseres.
- VVP punkt 3.6, endringer i kursiv: Av hensyn til kildene og pressens uavhengighet har ingen utenforstående rett til å få utlevert upublisert materiale.
- VVP punkt 3.7, tillegg i kursiv: Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser i indirekte sitater. Direkte sitater skal gjengis presist.
- VVP punkt 3.8, endringer i kursiv: Kildens rett til sitatsjekk er personlig, og begrenset til korrigering av faktiske feil. Ingen uten redaksjonell myndighet kan gripe inn i redigering og presentasjon av redaksjonelt materiale. Som hovedregel tilbys ikke sitatsjekk når svar er avgitt skriftlig.
- VVP punkt 3.9, endringer i kursiv: Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor urutinerte kilder og personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Vær aktpågivende ved bruk av sosiale medier som kildegrunnlag. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre.
Les dagens Vær Varsom-plakat her.
Utvalget ble satt ned av Norsk Presseforbund etter Bar Vulkan-saken til VG. Høringsfristen gikk ut i forrige uke.
Les alle høringsuttalelsene her.
Bygge tillit med sitatsjekk
I rapporten foreslås det å legge inn denne presiseringen i punkt 3.3 i VVP om premisser for intervjusituasjonen: «I kontroversielle saker bør urutinerte kilder gjøres oppmerksomme på muligheten for sitatsjekk.»
Siden det kan være vanskelig å vite hvilke kilder som er urutinerte eller ikke, mener foreninga at alle som intervjues av en journalist, bør få beskjed om at de har rett på sitatsjekk.
– Det er fint at premissene er klare for alle. Det gjør at det bygges tillit mellom journalisten og den som blir intervjuet, som igjen bidrar til god journalistikk, sier Gro Bogen Nilsen, styreleder i Kommunikasjonsforeningen, til Journalisten.
– Vil ikke dette føre til at det blir flere runder med sitatsjekk enn nødvendig?
– Hvis man får den retten, må det forvaltes på en god måte, ved at det er faktafeil som skal korrigeres i en sitatsjekk, som vil være i leserens og kildens interesse, men at man ikke ber om endringer utover det, sier hun.
Nilsen tror dette vil føre til god journalistikk og god tillit mellom journalist og kilde, i tillegg til at det kan føre til at færre ber om å svare skriftlig.
Uenig om personlig sitatsjekk
Kildeutvalget har foreslått at sitatsjekk skal være personlig, som vil si at en rådgiver eller en leder ikke skal svare på vegne av personen, for eksempel.
Dette er Kommunikasjonsforeningen uenig i.
«Dette framstår som lite hensiktsmessig i dagens virkelighet. Intervjuobjektet må selv få avgjøre til hvem de vil gi ansvaret for å kvalitetssikre sitater», skriver foreninga i uttalelsen.
De presiserer at dette er noe som er spesielt viktig for dem.
Foreninga mener at kommunikasjonsrådgivere bidrar til fortgang og tilrettelegging av intervjuer. De mener at denne forslagsendringa kan føre til at flere travle ledere vil avstå fra å gi et intervju eller kreve at det skal foregå skriftlig, hvis de ikke har mulighet til å gjøre sitatsjekken selv.
Vil ikke endre VVP
Journalisten har tidligere skrevet om andre høringsuttalelser. Både VG og Dagbladet er kritiske til de fleste forslagene til endring av VVP.
I Dagbladets høringssvar er budskapet gjennom høringssvaret at VVP fremdeles skal være et «stramt redigert minimumsdokument»:
«Det var vårt inntrykk at VVP har høy legitimitet nettopp fordi den ikke prøver å løse alle tenkelige utfordringer og situasjoner, men overlater til redaksjonene - og PFU - å gjøre sine vurderinger ut fra den gjeldende tekst, og praksis».
Dagbladet mener Sofie-saken ikke er noe egnet sakskompleks for en gjennomgang av VVP-punktene om kildehåndtering.
«Til det er saken for spesiell, og VGs håndtering ettertrykkelig kritisert og fordømt. De langt fleste av mediebedriftene i Norge kjenner seg ikke igjen i det som skjedde i den saken», argumenteres det i uttalelsen.
VG mener heller ikke at deres egen Bar Vulkan-sak bør føre til endringer i pressens etiske regelverk:
«Pressens Faglige Utvalg felte VG på fem punkter i den såkalte Bar Vulkan-saken. Det er beviset på at pressens etiske regelverk fungerte nøyaktig etter hensikten. Vi trenger ingen endringer i Vær Varsom-plakaten for å kunne forhindre nye feil av samme karakter.»
Jussifisering av presseetikken
Norsk Journalistlag (NJ) og Norsk Redaktørforening er begge enige i enkelte punkter i Kildeutvalgets rapport.
NJ foreslår blant annet at det kan etableres en liste over «kriterier for hvilke tredjepersoner som i unntakssituasjoner kan gjennomføre sitatsjekk på vegne av andre.»
Kildeutvalget har foreslått at det i VVP skal stå at «personkarakteristikker og udokumenterbare påstander bør ikke fremsettes anonymt.»
NJ er blant flere som mener at det bør legges til «som hovedregel» i denne endringen. De ønsker også å bytte ut «udokumenterte påstander» med «meningsytringer som ikke er etterprøvbare».
Norsk Redaktørforening er enige med NJ i at man bør legge til formuleringen «som hovedregel». De advarer samtidig mot en «jussifisering» av presseetikken, hvis Vær varsom-plakaten blir mer detaljert.
