Debatt med Tonje Aursland, Bergens Tidende. Aagot Opheim. Foto: Dan Ågren/Adre
Profilen
I ti år bodde Aagot Opheim i et storkollektiv i Trondheim. Ingen dum bakgrunn for en leder av Hellkonferansen.
- Er det noe du lærer i et kollektiv er det at ting fungerer bedre hvis det er godt organisert. Og slik er det jo også i journalistikken, smiler Adressa-journalist Aagot Opheim.
Uten dermed å hevde at kollektivet skal ha æren for at sist helgs Hell-konferanse ble så vellykket som mange av de om lag 180 journalistene som var til stede hevder at den faktisk var.
- Vi fikk masse skryt for programmet, og foruten at det føles kjempedeilig, opplever jeg også selv årets konferanse som veldig vellykket, sier Opheim.
- Men som leder av Hellkomiteen fikk du kanskje ikke så god tid til å delta på selve programmet? Du var kanskje mer på bakrommet?
- Nei da, jeg fikk med meg mye av det som skjedde. Og av det jeg fikk med meg var Knausgårds- ekskone og BT-journalist Tonje Aurslands foredrag om ufrivillig å bli en romanfigur et høydepunkt. Hun har tidligere medvirket i en NRK-radiokommentar om hvordan hun opplevde at samlivet med Knausgård ble brettet ut i hans “Min kamp”-prosjekt, men på Hell fredag snakket hun og svarte på spørsmål fra journalister om dette for første gang.
- Så må jeg selvsagt også nevne seansen om stressmestring, med utgangspunkt i overgrepssaken i Alvdal. Ikke minst var det veldig interessant å høre Arbeidets Rett-journalist Tonje Hovensjø Løkken snakke om hvordan hun som lokalavisjournalist har opplevd denne saken.
- Etter å ha jobbet intenst med noe, så kan man lett føle en tomhet etterpå, uansett hvor vellykket noe har vært. Hvordan opplevde du “dagen derpå”?
- Det gikk bare et døgn fra jeg var ferdig med Hell til jeg skulle på kveldsvakt i Adressa, så det ble ikke særlig tid til å føle tomhet. Men nå er det uansett slutt for meg. Etter tre år som leder for Hellkonferansen er det på tide at noen andre tar over. For selv om det er veldig spennende og stimulerende er det jo også en veldig tidkrevende og tidvis også veldig slitsom hobby. Spesielt i desember og januar, når all kvalitetssikring må foretas.
- Adressa er i ferd med å omorganiseres og fra et liv som vaktsjef med kvelds- og helgevakter, skal du nå bare gå dagtid. Bortsett fra endringen i arbeidstid, hva tror du den største endringen vil bli?
- På dagtid vil det handle mye mer om å planlegge morgendagens avis, mens du på kveldstid har en mer utøvende funksjon i forhold til nyhetsbildet og hva som skal på papir og nett.
- Du nevnte papir og nett, men hva med radio? Dere har jo RadioAdressa og du har lang fortid i NRK?
- Ja, da jeg kom til Adressa i 2004 var det som nyhetsleder for RadioAdressa. Men selv om radiokanalen er viktig for vårt mediehus, har den lavere prioritet enn papir og nett. Det er tross alt våre viktigste kanaler, og derfor er det de som vil prege vaktsjefens hverdag mest. Dessuten gjorde jeg vel den erfaringen etter at jeg kom fra NRK at det nok er for dyrt for kommersielle radiostasjoner å lage virkelig god radio.
- Da du kom til Adressa var det fra NRK Tyholt og programmet “Her og nå”. Men egentlig er du ikke trønder?
- Nei, jeg er fra Vestlandet og bodde mange år i Rogaland før jeg kom til Trondheim og en jobb i “Her og nå” i 1992. Egentlig skulle jeg bare være her to måneder, men nesten 20 år seinere er jeg altså fortsatt i byen. Jeg er blitt i Trondheim litt lenger enn planlagt, men er det ikke bare slik livet er?
- Ja, det er nok mange som kan kjenne seg igjen i det der. Men det er vel ikke like mange som har bodd så lenge i et storkollektiv med både voksne og barn som du har gjort?
- Jeg hadde mange gode år der, og det er flere ting som taler for kollektiv. Foruten at man erfarer at ting fungerer bedre hvis det er godt organisert, så har man alltid noen å finne på noe sammen med. Dessuten blir man kjent med mange flere artige folk når man bor i et kollektiv, enn man ellers ville ha gjort. Og det er jo veldig greit for en journalist!