– Jeg er her som en søster som tross alt elsker lillebroren sin, og som også ble rammet av det som skjedde rundt ham og med ham, sa Maria Mikkelsen da hun på Skups største scene lørdag fortalte om hendelsene som har preget henne og familien hennes det siste halve året.
Mikkelsen er teamleder i VG, og har vært sentral i store graveprosjekter i avisa. Hun kom til Skup med flere kritiske spørsmål og anmerkninger til mediedekningen rundt broren hennes, daværende sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen, som i fjor høst ble siktet for besittelse av overgrepsmateriale.
13. februar i år tok han livet sitt.
Søsteren reagerte på upresisheter i språkbruk, vurderinger rundt identifisering og publisering og at flere medier lagde omtale, men ikke tok kontakt med familie eller advokat på kritiske tidspunkter.
Mikkelsen gikk umiddelbart av som sametingsråd, samtykket til fengsling og erkjente straffskyld.
– Han innså alvoret i det han hadde gjort, og prøvde aldri å bagatellisere det, sa søsteren.
Massiv medieomtale
Etter at den første saken om at broren var pågrepet kom ut, advarte Maria Mikkelsen familien om at det kom til å komme mer, og mange steder.
De neste timene ble saken omtalt, og Mikkelsen identifisert med navn og bilde, i en lang rekke norske medier fra lokalt til nasjonalt nivå.
– Når jeg ser på tidslinjen her, er det fristende å spørre seg i hvor stor grad alle gjorde en selvstendig og grundig vurdering, sa Maria Mikkelsen fra scenen.
Hun stilte seg også kritisk til presisjonen i omtalen, og pekte blant annet på at flere hadde omtalt eller tagget saken som «overgrepssak», eller hadde «overgrepssiktet» i artikkel-nettadresse.
– For noen er det kanskje detaljer eller bagateller. Men for de det gjelder, er det jo livsviktig. Hva slags bilde var det som ble tegnet av Eskil i offentligheten nå, og hva var konsekvensen av en så omtrentlig og tidvis misvisende dekning?
– På grensen til uforsvarlig
Mikkelsen hadde også bemerkninger til begrunnelsen medier hadde for å identifisere broren, knyttet opp til offentlig interesse på grunn av rollen som sametingsråd og folkevalgt politiker.
– Sametinget er ikke et maktorgan på linje med Stortinget. Det er et rådgivende organ som er helt avhengig av bevilgninger fra Stortinget, og har ikke makt til å vedta lover, pekte hun på.
At han hadde erkjent straffskyld og samtykket til fengsling ble ironisk nok et annet argument for å identifisere, sa søsteren.
– Kunne man vurdert annerledes? Kunne det faktum at han erkjente forholdene være en av grunnene til ikke å identifisere, spurte hun.
Hun tok også opp at flere medier ikke var i kontakt med Mikkelsens daværende advokat før de publiserte sine første artikler.
– Det er urovekkende og på grensen til uforsvarlig. Hva har man da av oversikt? Vet man om det er forhold man bør ta hensyn til, også i en sak man vurderer til å ha offentlig interesse?
Kontaktet NRK
En NRK-nettartikkel som ble publisert uka før Mikkelsen tok livet sitt, vinklet på «nye opplysninger» fra politiet, ble også tema fra scenen.
Maria Mikkelsen fortalte at både familien og Mikkel Eskil Mikkelsen selv reagerte på artikkelen, mente den i realiteten brakte få nye detaljer, og var frustrert over den lave terskelen for å lage sak.
Men det virkelig opprørende var et avsnitt mot slutten av artikkelen, pekte hun på. Der var formuleringen: «Men politiet ønsker heller ikke å si noe om hvor vidt Mikkelsen kan ha bestilt overgrepsmateriale».
Maria Mikkelsen hjalp faren med å skrive en e-post til redaksjonen.
«Når dere gjengir et spørsmål om et grovt forhold kan ha skjedd, så etterlates inntrykk av at siktelsen er mer omfattende enn den er,» skrev de til NRK.
– Kunne droppet
I den påfølgende debatten, sa NRKs etikksjef Per Arne Kalbakk:
– Det er helt naturlig å stille et sånt spørsmål i en pågående etterforskning, det tror jeg gjøres i veldig mange saker hver dag. Men når politiet ikke svarer på det fordi de ikke kan kommentere, men svarer at siktelsen ikke er endret og de ikke har andre holdepunkter som tilsier utvidelse, så kunne vi nok gjerne ha droppet det i saken.
– Jeg forstår reaksjonene, men synes samtidig at kraften i kritikken ikke står helt i forhold til hvordan dette faktisk ble behandlet i saken, la etikksjefen til, og pekte på at det ikke var en del av vinkling eller tittel.
Han understreket at Mikkelsens historie gjør inntrykk, og fortalte at det hadde det gjort også på redaksjonen bak den aktuelle saken.
Senere, da diskusjonen fortsatte på en sceneversjon av podkasten «Mediebobler», sa Kalbakk at NRK hadde vært opptatt av å ikke overdekke saken, og totalt hadde laget tre artikler.
Avpubliserte podkastepisode
Mikkelsen fortalte også at en nylig episode av den samiskspråklige NRK-podkasten «Gozuid alde» har blitt avpublisert etter at hun tok kontakt.
Hun reagerte på omtale og kommentarer rundt siktelsen og dødsfallet, og at viktige ting for brorens ettermæle, blant annet om det forventede straffenivået på fem-seks måneder fengsel, ikke var med.
– Det rippet opp i alle disse vonde følelsene som jeg har hatt. Følelsen av maktesløshet, hjelpesløshet og at alt er lov når det kommer til min bror. Hva skal til for at han skal få en form for vern også etter at han er død? Hva skal til for at vi som pårørende skal få omtanke, sa Maria Mikkelsen.
Etikksjef Kalbakk bekreftet avpubliseringen i debatten etterpå, og sa at NRK kontaktet Mikkelsen på telefon om saken.
Tok ulike valg
Om identifiseringen sa etikksjefen:
– Vi identifiserte med henvisning til Mikkelsens samfunnsrolle som fremtredende folkevalgt i den samiske politikken. Sametingsråd er en av de fremste posisjonene i samisk politikk. Vi vurderte at det var et berettiget informasjonsbehov for hva som var bakgrunnen for at han måtte gå av på dagen.
Generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening forsvarte også grunnlaget for identifisering, og fortalte at de hadde gitt råd til redaktørmedlemmer om at de kunne identifisere i saken.
Nybø sa også at en bakkanal mellom mediet og omtalte parter, enten det er via familie eller advokat, er noe redaktørforeningen alltid anbefaler alle å ha på plass i alvorlige saker.
Identifiserte ikke
Bodø Nu-redaktør Magne Storedal kom på sin side fram til å ikke identifisere.
– Jeg kom til at han var på nivået under en stortingsrepresentant, og at det var en «fifty-fifty» situasjon for og imot. I sånne situasjoner, når like mye taler for som imot publisering, så velger jeg å la være, sa Storedal, som også deltok i Skup-debatt, og la til:
– I møte med siktelsen, hvem han var og hvilket miljø han kom fra, så sa jeg internt med en gang at hvis vi velger å identifisere, så er det den sikre vei mot selvmordet.
