Situasjonen i Afghanistan, og for landets sårbare ytrere, er prekær. Her en Taliban-vaktpost utenfor Kabuls flyplass.

Bekymret for journalister i Afghanistan: – De som offentlig har kritisert Taliban er i livsfare nå

Elisabeth Eide håper på klar tale fra verdenssamfunnet.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

På kort tid har Taliban fullstendig overtatt kontrollen i Afghanistan, og nylig inntok islamistene hovedstaden Kabul.

Situasjonen for presse og pressefolk i landet er prekær.

– Det er ganske mørkt nå, sier Elisabeth Eide, professor emerita ved Oslo Met og medlem av Norsk PENs afghanistanutvalg.

Hun forteller at hun nå stadig sjekker oppdateringer fra mediehusene i landet, for å registrere hvem som fremdeles sender.

– For en stund siden ble det anslått at mer enn hundre medier har stengt i provinsene, og det er sikkert mange flere nå, selv om ingen lenger har oversikten, sier Eide til Journalisten mandag ettermiddag.

– I livsfare

Medieprofessoren som har fulgt Afghanistan tett i en årrekke og skrevet bok om det krigsherjede landet, har det siste året hatt løpende kontakt med en stor gruppe afghanske journalister, blant annet over en Whatsapp-gruppe.

Elisabeth Eide, professor emerita ved Oslo Met og medlem av Norsk PENs afghanistanutvalg.

– Den kontakten eksisterer fortsatt, men spørsmålet er hvor lenge, sier Eide til Journalisten.

Hun frykter for sikkerheten til Afghanistans «sårbare ytrere», deriblant journalister, forfattere, redaktører og andre medieansatte. Talibans kvinnesyn har ført til at mange har uttalt særlig bekymring for situasjonen til kvinnelige journalister i landet.

– Men de mannlige journalistene er ikke i mindre fare. De som offentlig har kritisert Taliban er i livsfare nå. Og fordi de ikke har jobbet for ambassader eller militære styrker, står de lengre bak i evakueringskøen, sier Eide.

Håper på klar tale

Hun understreker at situasjonen i landet er så uavklart at det er vanskelig å vite noe som helst sikkert.

Taliban har uttalt seg lite om mediene. Generelt har de bedyret at de ikke skal ty til hevnaksjoner, men ingen vet hvordan situasjonen vil utvikle seg i praksis, ikke minst i de ulike provinsene, påpeker Eide.

Nå håper hun på en klar henstilling fra verdenssamfunnet om at de som vil forlate landet fordi de ikke føler seg trygge eller kan utføre sitt arbeid, må få gjøre det.

Medieprofessoren mener også at informasjonstilgangen fra Afghanistan nå er truet, selv om tidene har forandret seg også der:

– Da jeg besøkte Afghanistan under Taliban-regimet, første gang i 1997, var det som fantes av media stort sett én radiokanal, Radio Sharia. Og en stensilaktig avis med mye av det samme innholdet som radioen. Det var en situasjon med veldig lav tilgang på informasjon, beskriver Eide.

– Teknologisk utvikling gjør situasjonen nå annerledes. Om de tradisjonelle mediene blir stengt, kan en kanskje ennå holde liv i en form for borgerjournalistikk, og publisering fra eksil via kontakt med folk på bakken.

Tyder ikke godt

For tiden pleier hun den kontakten som er mulig med pressefolk i landet. Men situasjonen er desperat, og noen frykter angivere, i en situasjon der folk må redde sitt eget skinn.

Nylig fikk Eide en melding fra en mediekontakt i landet:

– Der sto det bare «I am safe. So far. » Det tyder ikke spesielt godt, avslutter professoren.

Powered by Labrador CMS