MORGENRUTINEN:

Liv Skotheim, tidligere debattleder i Bergens Tidende, er her på Ulriken for å spille inn en video for å få folk til å delta i en konkurranse.
Liv Skotheim, tidligere debattleder i Bergens Tidende, er her på Ulriken for å spille inn en video for å få folk til å delta i en konkurranse.

Liv Skotheim i BT mener de dummet seg ut i dekningen av bompengeopprøret: – Vi skjønte ikke hvor viktig det var

Tror mange miljøer går under radaren til journalister.

Publisert

I spalta Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene på e-post til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Liv Skotheim har nylig gått fra å være debattleder til å bli kulturleder i Bergens Tidende.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

– Kaffe eller te?

– Kaffe. Mye.

– Hva har du på nattbordet?

– Briller, fjernkontroll, Vigdis Hjorth: «Er mor død», som jeg akkurat er ferdig med og en kladdebok til ideer.

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Etter en kjapp kopp kaffe, er det i dusjen at hodet for alvor starter å tenke jobb. Kunne ønske det fantes notisblokker som tålte vann. Før jeg vekker ungene, er det tid for BT og Klassekampen papiravis og et sveip innom resten av de største norske avisene på nett.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– «Pandemien har, mot alle odds, brent ut».

– Hva er ditt beste tips for å finne gode saker?

– Gå ut døren og snakk med folk. Så enkelt og vanskelig. Det er mange miljøer som går under radaren til journalister. Det er veldig uheldig, for hvis det da «smeller» i det miljøet, hjelper det ikke å komme brautende inn med notisblokken. Et godt eksempel er Nav-skandalen, som viste at for få journalister har kilder blant sosialhjelpsmottakere.

– Det handler også om å ta folk på alvor. Jeg føler at vi i Bergen dummet oss ut før forrige kommunevalg, da vi var helt bakpå i dekningen av bompengeopprøret. Vi skjønte ikke hvor viktig det var. Det var litt som med Trump-tilhengerne, uten sammenligning for øvrig, som amerikansk presse ikke tok på alvor i forkant av valget i 2016.

– Plutselig var Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB) et av de største partiene i Bergen uten at vi hadde forutsett det.

– Hva er den tynneste saken du noen gang har laget, og hvorfor ble den likevel publisert?

– Haha, jeg skrev en nettsak om en bil full av post-it-lapper i Bergen som vi fikk fortalt var et kunstprosjekt, det viste seg å være et PR-prosjekt.

– Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?

– Selv om jeg ikke forstod omfanget av bompengeopprøret tidlig nok, har jeg blitt fortalt at min beste egenskap er å ta folk på alvor. Det var den egenskapen jeg fikk mest bruk for da jeg startet Si ;D i Aftenposten i 2005. Å ta ungdommene på alvor.

– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?

– Kanskje rart å bruke ordet «gøy», men det det var ekstremt engasjerende og meningsfullt å jobbe med fattigdomsprosjektet som vi jobbet med høsten 2019 og i starten av 2020. Vi publiserte 50 historier om fattige på Vestlandet, der de fleste var fortalt av dem selv.

– Det handlet om den skjulte fattigdommen som er vanskeligere å få øye på. Fattigdom på norsk handler mye å være ekskludert fra en del av fellesskapet. Prosjektet gjorde inntrykk på folk, og vi satte dagsorden, som ikke så vanlig å gjøre med et debattprosjekt.

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– Den norske dokumentaren «Kunstneren og tyven». For en film! Den har jeg gått og grunnet på i ettertid, filmen har så mange lag.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– Jeg tror det største problemet for bransjen nå er å ikke forstå leserne/seerne/lytternes behov skikkelig. Det ligger mye betalingsvilje for noe man føler kan dekke flere behov enn bare å bli informert

– Hvilken radiosending/podkast gjorde sist inntrykk på deg?

– Podkastene Tobias og Umistelige Mari var begge to veldig sterke.

– Hva kan journalister og mediehus gjøre for å bedre tilliten til de redaksjonelle mediene?

– Jeg tror på åpenhet om journalistiske prosesser. Her synes jeg VG er veldig gode fortiden. Det er også viktig å ta telefonen når folk ringer, og svare på e-poster og på kommentarer på Facebook og i kommentarfelt. Gidder vi dét, vil vi over tid bygge tillit.

Powered by Labrador CMS