Venneintervju i Aftenposten

«På sekundet klokken ett går døren opp, og en solbrun Uwe Rösler møter oss med en bamseklem,» skriver tidligere fotballtrener og nå fotballekspert i Aftenpostens portrettintervju med Brentford-treneren (ikke på nett i skrivende stund).

Det er kanskje rart for noen journalister å bli møtt til intervjuavtale med en bamseklem fra intervjuobjektet. Men ofte er miljøene små, og en utvikler nær kontakt. Lars Tjærnås har mer enn nær kontakt, skal vi tro ham selv. Han er fotballekspert og blogger for Aftenposten, det kommer tydelig fram i bloggen hans, i intervjuet med Rösler er han journalist. I blogginnlegget «En vidunderlig aften» fra 6. mai skriver Tjærnås i brødtekst og i bildetekst at han er stolt over å kunne kalle Rösler en venn. Men det står det intet om i intervjuet fra onsdag ni dager senere.

– Vi har allerede snakket om at dette og det burde ha kommet bedre fram. Dette skulle være et intervju mellom en spaltist og fotballekspert og treneren. Burde kommet bedre fram i saken, sier sportsansvarlig Eirik Fardal i Aftenposten.

Det er i inngangen til artikkelen og i byline Hagan mener Aftenposten burde tatt et grep og gjort Tjærnås rolle tydeligere. Han forteller at det er her det svikter i linjen fra redaksjonen til desk. Men selve grepet at en ekspert stiller faglige spørsmål, vil avisen fortsette med. Neste gang vil rollene være tydeliggjort.

– Men er det nødvendig for en ekspert å få bamseklemmer og fortelle at Rösler lærte mye av tiden i Norge og fikk mange venner der?

Faglige spørsmål

– Først og fremst er det spørsmålsstillingen som gjør at han har faglig tyngde og kan utfordre med faglige spørsmål. Ut ifra det får du litt andre typer svar. Da blir den faglige tyngden større, sier Fardal.
Spørsmålene, som er uthevet på trykk, er:

• «Mange påstår at engelsk fotball er nede i en bølgedal for øyeblikket. Hva mener du om det?»

• «Følte du at du passer bedre her enn noe annet sted. Du spilte tross alt her i seks år, og ble stor helt i Manchester City?»

• «Hva har du gjort for å få til dette?» og «Hvor hadde dere vært hvis dere hadde spilt i Norge?»

- Er det en sånn litt ålreit redaksjonell linje Aftenposten har lagt seg på ved å la medarbeidere intervjue venner?

– Jeg ser utfordringen der, og hvis vi hadde vært enda tydeligere på forholdet i dagens intervju synes jeg det. Jeg vet at de ikke er veldig nære venner ellers, mer «venn» som i kollega. Husk at fotballmiljøet i Norge tross alt er ganske lite, og at folk kjenner hverandre fra før, må vi leve med, sier Fardal.

Han sier at i disclaimer i slutten av saken, hvor det fortelles at Tjærnås var assistenttrener under Drillo i Wimbledon, burde vært opplyst at han også er venn med Rösler.

Tilfredsstille leserne

Tjærnås sier til Journalisten at han ble kjent med Rösler i 2008/2009 da de tok UEFA Pro-lisens og har siden den gang holdt kontakten.

– Hvorfor opplyste du ikke i intervjuet om at dere er venner?

– Jeg hadde ingen tanke bak det, verken i blogg eller intervju. Som med alt annet jeg skriver har jeg kun en eneste agenda: Levere et produkt som mine arbeidsgivere og leserne blir fornøyd med. Jeg har i løpet av snart ti år som skribent skrevet et utall ganger om mennesker jeg betrakter som mine venner. Det er naturlig etter rundt 30 år i mange ulike funksjoner i norsk toppfotball. Noen ganger har jeg følt det naturlig å trekke fram anekdoter som bekrefter det, og andre ganger har jeg følt det har vært irrelevant. Fra dag én har jeg vært ekstremt bevisst på å behandle alle ut fra samme perspektiv: det faglige. Min integritet som skribent er ikke til salgs. Aldri, sier fotballeksperten.

På spørsmål om han burde opplyst om vennskapet svarer Tjærnås at han alltid skriver vinklingen, synspunkter eller sannheter slik han oppfatter dem. Flere av dem han regner som venner har også i løpet av hans ti år som skribent opplevd saker han har skrevet om dem som kritiske eller tøffe.

– Det kommer jeg fortsatt til å gjøre når jeg mener det er riktig.
Tjærnås forteller at han har vært helt åpen i redaksjonen om at han har og Rössler er venner. Noe han også har vært alle de ganger han har intervjuet eller skrevet om sine venner.