Journalister som kan erstattes av KI, bør erstattes av KI

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

– Det er all grunn til å være nervøs, skrev Roger Aarli-Grøndalen tidligere i år, med henvisning til frykten for at kunstig intelligens skal ta jobben fra journalister. Jeg vil snu på det, og heller stille spørsmålet «Er du en god journalist, eller er du en journalist som kan erstattes av KI?»

Når en god journalist skriver, forsøker hen å formidle et mentalt bilde til leseren. Journalisten velger ord og formuleringer som fremkaller de samme mentale bildene i hodet til leseren, som journalisten har i sitt hode. Det handler ikke bare om å finne ord som passer sammen for å beskrive en situasjon, det handler om å fremkalle det riktige bildet i leserens hode.

Det er et konsept kunstig intelligens ikke kan forholde seg til.

Kunstig intelligens kan generere imponerende tekst, fordi den er trent på mye imponerende tekst. Den skriver menneskelig fordi teksten den er trent på er skrevet av mennesker. Men KI er ikke trent på de mentale bildene som lå til grunn for den imponerende teksten. Derfor treffer den ofte, men bommer like ofte.

Nylig leste jeg, i forbindelse med en omtale av en episode av Kompani Lauritzen, formuleringen «…høyt over den frådende Hardangerfjorden…».

Man kan si mye interessant om Hardangerfjorden, men frådende er den ikke. Hadde omtalen derimot vært om Vøringsfossen, noen kilometer opp i dalen, ville begrepet «frådende» bragt frem det riktige mentale bildet.

Om teksten er generert av KI eller en middelmådig skribent vet jeg ikke, men det er en dårlig formulering. En god journalist ville aldri ha skrevet om «den frådende Hardangerfjorden».

Gode journalister skaper mentale bilder. Dårlige journalister produserer tekst. Journalister som bare produserer tekst, kan erstattes av KI.

I stedet for å bekymre seg over hvor gode språkmodellene er, bør journalister være opptatt av hvordan de selv skriver. Skriver du som en god journalist, eller skriver du som KI?

KI er veldig nyttige verktøy, som journalister bør bruke der det er hensiktsmessig. Men KI-modellene lyver og skriver middelmådig, så det de generer kan ikke publiseres som det er. Det må bearbeides av en journalist.

Dessverre dukker det jevnlig opp eksempler på at KI-tekst publiseres uredigert. Ofte er det synlig gjennom dårlige formuleringer, men av og til resulterer det i usammenhengende og meningsløs tekst.

Vi ser også at KI brukes til research i stadig større grad. Saken fra Tromsø kommune nå i mars viser hvor farlig det er å overlate research-jobben til en KI-modell. Igjen kan KI være et nyttig verktøy, men resultatet må faktasjekkes og bearbeides av en journalist før det kan publiseres.

Kunstig intelligens er ikke den største trusselen mot journalistyrket. Journalistisk latskap er den største trusselen. Hvis du ikke gidder å jobbe med teksten du får av KI-modellen, tilfører du ingenting til journalistikken. Da kan du erstattes av KI. Da BØR du erstattes av KI.

Er du en god journalist, eller er du en journalist som kan erstattes av kunstig intelligens?

LES OGSÅ:

Binær briljans vs. biologisk begrensning: Det er all grunn til å være nervøs