Denne artikkelen er over tre år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Nyhetssjef i Aftenposten, Henning Carr Ekroll, brukte flere enkle og tilgjengelige verktøy for å få forstå omfanget av Gjerdrum-raset.
Under den digitale Skup-konferansen torsdag fortalte Ekroll om hvordan han, i den tidlige fasen av katastrofen, sammenstilte bilder for å finne ut hvor mange bygninger som var rammet av skredet.
Sammenstilte bilder
Det første bildet NTB sendte ut da katastrofen inntraff sa lite om omfanget av skredet. Men med relativt enkle grep var det mulig å få vite mer. Ekroll satte sammen de første bildene som kom fra rasstedet med bilder fra Google Maps, fra nettstedet Norge i bilder og Gule Sider.
Henning Carr Ekroll fotografert under Schibsteds Power of Journalism-konferanse i Stockholm i 2019.Foto: Kilian Munch / The Power of Journalism
– Jeg tegnet ut på frihånd i Photoshop for å få et tydelig bilde av hvor mange bygninger som kunne ha vært tatt av skredet, sa han under konferansen.
Samtidig brukte Ekroll Gule Sider sitt kartsystem der det finnes et godt verktøy for å gjøre avstands- og arealberegninger.
– Det er nyttig for å se hvor stort et område eller en bygning er.
Ved å sammenstille flyfoto fra karttjenestene og bilder var det dermed mulig å telle seg frem til hvor mange bygninger som kunne ha blitt tatt av stedet.
Annonse
Hvor mange mennesker?
For å finne ut hvor mange boenheter, og hvor mange mennesker, som kunne ha blitt rammet av skredet, brukte Ekroll Kartverkets nettside Se eiendom. Der lå informasjon om hvor mange boligseksjoner som fantes i boligprosjektet Nystulia i Gjerdrum.
– Da var det mulig å sammenstille med telefonkatalogen og få et bilde av hvor mange mennesker som bodde på hver adresse, fortalte Ekroll.
Nyhetssjef Henning Carr Ekroll gikk igjennom verktøyene han brukte på årets digitale Skup-konferanse.Skjermdump fra Skup
Nyhetssjefen oppsummerte sitt innlegg på Skup med fire verktøy han mener det er verdt å notere seg:
Godt for overblikk og Street View gir ofte nyttig detaljinformasjon. Flere steder finnes det også fotohistorikk som gjør det mulig å se utviklingen av et området over tid.
