Penere bunnlinje ikke nok

Administrerende direktør Sondre Gravir ledet et slankere Aftenposten til forbedret økonomisk resultat i fjor, viser årsregnskapet som nå er offentliggjort. Men bedringen forteller ikke hele sannheten, og før sommerferien gjennomførte mediehuset et nytt kutt i bemanningen.

Som følge av den omfattende nedbemanningsprosessen i Schibsted-selskapene i 2012 ble Aftenpostens driftsregnskap det året belastet med 78,5 millioner kroner i omstillingskostnader. 2013-regnskapet inneholder ingen tilsvarende post til sluttpakker og andre nedbemanningstiltak.

Driftsresultatet i 2013 er 48,5 millioner bedre enn året før, henholdsvis 163,2 og 114,7 millioner kroner. Tar vi den ekstraordinære omstillingskostnaden ut av 2012-regnskapet ser vi at Aftenpostens ordinære drift var svakere året etter, til tross for betydelig lavere lønnskostnader.

Inntektene faller

Aftenpostens hovedproblem er opplagsfall og svikt i annonseinntektene for papirutgaven. Driftsinntektene falt med 102,9 millioner (5,4 prosent), til 1,8 milliarder kroner. Resultatet etter finansinntekter og skatt - den mye omtalte bunnlinjen - økte imidlertid til 195,3 millioner kroner, mot 141,4 millioner i 2012.

Forbedringen på 53,9 millioner (38 prosent) skyldes i hovedsak effekten av nedbemanningen og andre kostnadskutt på til sammen 151,4 millioner sammenliknet med 2012 (da mediehuset altså bokførte omstillingskostnader på 78,5 millioner).

78 færre

Nedbemanningen som ble vedtatt høsten 2012 førte til et betydelig lavere antall ansatte i Aftenposten i fjor. Gjennomsnittlig antall årsverk endte på 491, en reduksjon på 78 fra året før.

Men dette var ikke nok, viste det seg. I mai i år varslet Aftenposten ny, men mindre dramatisk nedbemanning. Det var ikke fastsatt et tall for hvor mange millioner som måtte kuttes, og heller ikke hvor mange sluttpakker ledelsen hadde som mål.

I slutten av juni ble det klart at ti medarbeidere hadde tatt sluttpakke, og at Aftenposten hadde spart 55 millioner kroner på kostnadssiden i den pågående prosessen.

Problemene fortsetter

Papiropplaget gikk tilbake med 5,2 prosent til 214.026 eksemplarer i fjor. På høsten innførte Aftenposten en betalingsløsning for digitalt innhold, men effekten av dette kan ikke leses i årsregnskapet.

De totale annonseinntektene falt med 13,7 prosent i forhold til 2012. På den positive siden kunne Aftenposten glede seg over en formidabel økning på 266 prosent i omsetningen på mobile plattformer.

Tappet egenkapitalen

2013-regnskapet viser at Aftenposten overførte 270,6 millioner kroner i konsernbidrag til eieren Schibsted Media Group. Det er 75,3 millioner mer enn årsresultatet, noe som betyr at Aftenpostens egenkapital ble tappet for et tilsvarende beløp. Ved årsskiftet hadde selskapet stående pene 786,4 millioner kroner på konsernkonto hos Schibsted.

Sondre Gravir fikk utbetalt 3,5 millioner kroner i lønn og bonuser i 2013. Sjefredaktør Hilde Haugsgjerd sluttet 1. desember i fjor, og hadde inntil da fått utbetalt 2,4 millioner kroner i lønn og 189.000 kroner i aksjebasert avlønning (incentivprogrammet i Schibsted). Den nye sjefredaktøren Espen Egil Hansen er registrert med én månedslønn på 184.000 kroner.

Mobil-suksess

Datterselskapet Aftenposten Mobil, som ble skilt ut høsten 2012, driver med utvikling av mediehusets mobilområde. Det vil si “utvikling av nye og eksisterende mobilprodukter samt sikre mobilsalg og mobil fokus i annonsesalget i Aftenposten”.

I sitt første driftsår oppnådde Aftenposten Mobil en omsetning på 10,8 millioner kroner. Inntektene kom fra salg av varer og tjenester til morrselskapet. Datterselskapet satt igjen med overskudd på 2,4 millioner kroner.

Selskapet sysselsatte åtte medarbeidere i 2013, med administrerende direktør Anette Mellbye i spissen. Hun fikk utbetalt 1,1 millioner kroner i lederlønn.

Aftenposten Mobil betalte et konsernbidrag på 3,0 millioner kroner til morselskapet i sitt første driftsår.