Klubblederen i Aftonbladet er bekymret over den framtidige skjebnen til mange av sine kolleger. Bare få måneder etter at vinduene i Schibsteds nybygg i Stockholm krasjlandet på bakken, kom nemlig uromeldinga fra avisens toppledelse. Et fortsatt kraftig opplagsfall, koblet med uro på finansmarkedet, betyr at Aftonbladets ansatte må være «mentalt forberedt» på nye bemanningskutt.
– Omfang og tidsscenario vet vi foreløpig ikke noe om, men det oppleves nokså absurd. Det er bare to år siden hundre ansatte, hvorav ca. halvparten journalister, måtte forlate Aftonbladet, og i fjor kunne Aftonbladet rapportere om et overskudd på 310 millioner (svenske) kroner. Det største noensinne. Så går det ett år, og vi varsles om nye kuttrunder. Denne gang trolig med oppsigelser som resultat, konstaterer Ågren og rister oppgitt på hodet.
– Stemningen i huset blir selvsagt preget negativt av en slik usikkerhet. Det blir vanskelig med arbeidsmotivasjon, når man stadig opplever nye kuttplaner.
Kraftig nedgang
Det er tunge tider i svensk avisbransje, og aller tyngst er det kanskje i Schibsted-eide Aftonbladet.
Sveriges største avis mistet hele 38.400 i opplag fra 2009 til 2010, og ifølge det Journalisten erfarer, ligger det an til et tilsvarende opplagsfall også i år. Det betyr at avisen, som for bare ti år siden hadde 420.000 i opplag, i år kan havne under 300.000- streken. Og som det ikke er nok, med en slik utvikling kan den også miste posisjonen som Sveriges største avis til Bonnier-eide Dagens Nyheter.
– Vi ligger veldig langt framme på mobil og nett, og de aviskjøperne vi mister går i liten grad til konkurrenten Expressen, men til mobilmarkedet. Men selv om Aftonbladet er blant de mediene som har kommet lengst når det gjelder betalløsninger for innhold på nett, mobil og nettbrett, så genererer det foreløpig for lite penger. I den forstand ligner Aftonbladet mye på VG, med mange av de samme utfordringene, sier Jenny Ågren.
To journalistleire
Mens det for få år siden var 400 journalister som jobbet i Aftonbladet, er tallet i dag rundt 275. I tillegg kommer 40 som er ansatt i et eksternt bemanningsselskap.
– Det er en utvikling vi er lite begeistret for. De 40 inngår i redaksjonen og gjør nøyaktig samme jobb som oss andre, men de er organisert i egen klubb, og de tjener ikke like bra. Vi blir to leirer. Men ledelsen er fornøyd, siden ansettelsen i et annet selskap betyr at Aftonbladet kan benytte deres arbeidskraft lenger, uten å måtte risikere å gi dem ansettelsesforhold i avisen, sier Ågren.
– Aftonbladets HR-ansvarlig sa nylig også at alle stillinger unntatt sjefredaktørens i prinsipp kan outsources på en slik måte i framtiden?
– Ja. Uttalelsen vekket bestyrtelse og hoderisting, men utover det tror jeg ikke at jeg ønsker å kommentere den.
Trøblete sammenflytting
I Norge har Schibsted fattet et prinsippvedtak om at man ønsker å samlokalisere alle konsernets bedrifter. Det har svenske Schibsted allerede gjort, og i dag finner man Aftonbladet, Svenska Dagbladet, E24 og de andre Schibsted-bedriftene i et nybygg ved Kungsbron, like ved Stockholm Central. Men ifølge Ågren er erfaringene etter et drøyt halvårs samboerskap langt fra positive.
– Det er absolutt hyggelig å få tettere kontakt med journalistkollegene i SvD og E24, men ellers har det vært mange gnisninger. Vi sitter tettere, vi har fått mindre arbeidsflate og lufta er blitt mye dårligere. Det er mye som ikke har fungert, men vi håper at dette er ting som skal gå seg til. Også da Aftonbladet i 1989 flyttet til Globen, tok det jo tid før man fant seg til rette, kommenterer Ågren. Og fortsetter:
– Det er viktig å være med tidlig i en prosess som dette, og vi har derfor tett kontakt med tillitsvalgte i norske Schibsted, slik at de skal kunne påvirke de norske planene om samlokalisering i Oslo til å bli mer vellykket enn det vi har opplevd her.
(Publisert i magasinet 9. september.)
