– Liten eller stor avis, så bør en redaktør være en formidler, ikke en deltager, sier redaktør Kurt E. Kleppe-Holm i Avisa Lofoten.
– Liten eller stor avis, så bør en redaktør være en formidler, ikke en deltager, sier redaktør Kurt E. Kleppe-Holm i Avisa Lofoten.

Lokalavisredaktører kritiske – vil ikke behandles mildere av PFU

Flere reagerer på PFU-avgjørelse.

Publisert   Sist oppdatert

Før jul ble Øksnesavisa felt i Pressens Faglige Utvalg (PFU) på flere punkter. Punktet det ble mest diskusjon om var dobbeltrollen til redaktør Hjalmar Martinussen.

Redaktøren er nemlig valgt medlem av «Veigruppen for Nyksundveien», hvor det også sitter representanter fra kommunen. Martinussen har også flere ganger engasjert seg som privatperson og klaget til kommunen på dårlig vedlikehold av veien.

Samtidig skrev han en redaksjonell sak om dårlig vedlikehold av Nyksundveien.

Flere av medlemmene i PFU argumenterte for at det er forskjell på å være redaktør i en stor og en liten avis. Til slutt konkluderte utvalget at slike dobbeltroller er greit, så lenge man opplyser om det.

Den konklusjonen kritiseres nå av flere lokalavisredaktører.

– Lokalpressen er tjent med at vi selv og PFU tar dette med bindinger på høyeste alvor, for det er ikke mye annet som like fort skaper spekulasjoner og misnøye i et lokalsamfunn, skriver redaktør Geir Willy Haugen i Birkenesavisa til Journalisten.

Redaktør Kurt E. Kleppe-Holm i Avisa Lofoten skriver følgende:

– Liten eller stor avis, så bør en redaktør være en formidler, ikke en deltager, enten det er 50 eller 500.000 innbyggere i avisens nedslagsfelt. Jeg vil tro at tilliten til en avis som ikke kan vise til en nøytral ledelse gradvis vil svekkes, og kanskje til og med forsvinne helt.

Mener det er forskjell mellom store og små aviser

De to er uenige med PFUs konklusjon. I debatten i forkant tok flere til orde for at en liten lokalavis ikke måtte behandles likt som en større avis med flere ansatte.

Sekretariatet hadde opprinnelig innstilt på at avisen skulle bli felt for punkt 2.2 i Vær varsom-plakaten (VVP), som sier at man skal «unngå dobbeltroller, verv, oppdrag eller bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet.»

– Utvalget [finner] det uakseptabelt at redaktøren skriver om forhold han er sterkt involvert i som privatperson, skrev sekretariatet i sitt forslag.

Men flere av PFU-medlemmene ville heller felle Øksnesavisa for punkt 2.3 i VVP, som sier at man skal vise «åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet.»

Geir Willy Haugen, redaktør i Birkenesavisa
Geir Willy Haugen, redaktør i Birkenesavisa

– Det er forskjell på å være redaktør i Øksnesavisa og å være redaktør i Norges største avis. I en stor avis vil det være lettere å ha et engasjement og liv som ikke har direkte innvirkning på det som omtales i lokalsamfunn, sa Anne Weider Aasen fra TV 2.

Hun fikk støtte fra blant andre Stein Bjøntegård fra NRK og PFU-leder Alf Bjarne Johnsen fra VG.

Johnsen mente en fellelse på punkt 2.2 ville være en instruks om at redaktøren måtte forlate veistyret, eller slutte å skrive om det. Mens punkt 2.3 i VVP ville være å gi en helt annen instruks.

Vær varsom-plakaten om integritet og troverdighet

  • 2.2 Redaktøren og den enkelte redaksjonelle medarbeider skal verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet. Unngå dobbeltroller, verv, oppdrag eller bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet.
  • 2.3 Vis åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet.
  • Punkt 2.1 - 2.9 omhandler alle etiske retningslinjer om integritet og troverdighet.

– Hvis vi velger 2.3, så sier vi det at du sitter i veistyret er faktum vi i PFU ikke kan gjøre noe med, men vi kan pålegge deg å opplyse om det hver gang du omtaler veien, sa han på slutten av debatten.

– Jeg har veldig sans for dette utsagnet om at det er forskjell mellom Øksnesavisa, TV 2 og de store redaksjonene. Virkelig. Fordi man må gjøre en annen vurdering. De bor veldig tett på sitt lokalsamfunn, sa han videre.

– Ikke nok å være åpen

PFUs generalsekretær Elin Floberghagen forklarte tidligere bakgrunnen for at de ville felle på punkt 2.2 om å unngå dobbeltroller, og ikke punkt 2.3 om åpenhet om bakenforliggende forhold.

– Problemet er ikke at han bor i Nyksund. Det vi har lagt til grunn er at han sitter i dette veistyret, eller dette veiselskapet, og at han er aktiv. Da har vi sagt at det ikke er nok å være åpen om det. Da er det et direkte engasjement, sa hun, og visste blant annet til at Sør-Varanger Avis ble felt på 2.2 for noe lignende.

Flere i PFU tok også til orde for vurderingen fra sekretariatet.

– Hvis du er redaktør i en så liten avis, på en så liten plass, så bør du kanskje styre unna den type verv. Det er noe vi kan gi et signal om, sa Liv Ekeberg fra Agderposten.

– Jeg synes den 2.2-vurderingen er prinsipielt interessant. Om det er forenlig å ha to verv på den måten. Han er i en dobbeltrolle. Vi kan si at det er uproblematisk å være en dobbeltrolle på et lite sted, sa Øyvind Kvalnes fra BI.

– Du havner i dobbeltroller. Nyksund er et sted med 50 mennesker. Noen av dem må jo sitte i det veistyret. Det er ikke hvem som helst av dem som kan sitte der. Vi blir veldig høye og mørke, synes jeg, kontret Bjøntegård fra NRK.

Til slutt ble det likevel en stilltiende enighet om at det ikke var behov for dissens, og Floberghagen advarte mot «å skille presseetikken mellom små og store aviser i uttalelsen. Det synes jeg ikke vi skal, fordi presseetikken skal være lik.»

PFU felte til slutt Øksnesavisa kun på punkt 2.3, og i etterkant har flere reagert på avgjørelsen og konklusjonen fra PFU.

– Det er hodeløst å lage mindre strenge regler for lokalaviser, skrev Kari Gaarder i en kommentar under Journalisten-artikkelen om fellelsen.

– I grunnen burde det vært motsatt med tanke på fare for integritet, fare for korrupsjon og konsekvenser for små lokalsamfunn versus storsamfunnnet, skrev hun videre.

– «Dette var tidenes beste korkonsert. Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at reporteren selv var solist». Ja, for vi er jo så få her oppe, og noen må jo synge i koret? kommenterer Tommy Nordeng.

Ingen av dem ønsker å kommentere saken videre til Journalisten.

Forventer samme håndverk i alle aviser

Redaktør i Birkenesavisa, Geir Willy Haugen, mener PFU må stille samme krav til VG og egen avis, og oppfordrer utvalget til å ta lokalaviser på alvor.

– Håndverket må være like godt, uavhengig om det utføres i en veldig liten lokalavis med to ansatte, i en liten avis med ti ansatte, eller i en regionavis med enda flere ansatte. Det bør leserne kunne forvente, skriver han til Journalisten.

– Hvis ikke blir det fort liten forskjell på redaktørstyrte, små lokalaviser og Facebooksider som låner avisenes form og sjargong, konkluderer han.

Han mener konsekvensen av å engasjere seg i lokalsamfunnet ikke er hardere enn at man må avstå fra å skrive en sak, akkurat som alle andre journalister i Norge.

Han er kritisk til flere av uttalelsene til medlemmene i PFU, blant annet Aasen som konkluderer med at «I en stor avis vil det være lettere å ha et engasjement og liv som ikke har direkte innvirkning på det som omtales i lokalsamfunn».

– Det skal ikke være lett å være redaktør i en liten lokalavis. Det er verken en popularitetskonkurranse, eller en dans på roser. Du står i spagat og skal balansere sviktende økonomi, opplagsfall, spådommer om papirdød, og presseetikk. Vi kan likevel ikke tillate at lokalavisene firer på kravene til presseetikk, skriver han.

– Det er lettere å være engasjert i en stor avis fordi mangfoldet av saker og kolleger er større, og du kan ofte engasjere deg uten å risikere å måtte skrive om samme sak seinere. I lokalavisa er det er naturligvis lettere å utilsikta pådra seg denne type bindinger, og det krever at lokalpressa er mer skjerpa, fortsetter han.

Han mener det finnes et skjæringspunkt mellom 2.2 og 2.3, men at PFU har truffet feil.

- Spør du meg kan det ligge mellom å være direkte engasjert, og ha indirekte bindinger som er greie å opplyse om. Dersom man er direkte engasjert, så kan det være vanskelig å forklare for leserne i hvor stor grad engasjementet påvirker saken. Og selv om man opplyser, kan det skape grunnlag for spekulasjon om inhabilitet.

– Burde ikke skrive en sak som dette

Tomas Bruvik, generalsekretær for Landslaget for lokalaviser (LLA), mener problemstillingen som PFU har tatt opp er interessant. Han er enige med lokalavisredaktørene som mener at de etiske kravene i små og store aviser må være lik.

– En lokalavisredaktør burde ikke skrive en sak som dette, sier Bruvik om PFU-saken.

Bruvik mener det ikke hjelper at man opplyser om bindinger eller dobbeltroller hvis man omtaler en konfliktsak man selv er aktiv part i, og er enig med Floberghagens vurdering i saken.

– Jeg kan være enig med begge parter, men jeg mener til syvende og sist at vi skal følge de samme etiske retningslinjene i små og store aviser. Man skal ikke være snillere med en mindre avis, enn en større avis, hvis det er brudd på Vær Varsom-plakaten, sier han.

Bruvik har selv opplevd problemstillingen som redaktør i Kvinnheringen. Her ble han medlem Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) like før det ble en større skoledebatt.

– Jeg trakk meg fra FAU, fordi jeg kunne komme i en dobbeltrolle. Og slik er det av og til, sier han.

– Man må tenke over at her kan det komme en konflikt. Man skal ikke selv skrive om noe man er sterkt involvert i. Da skal alarmlampene gå.

At redaktøren er involvert utelukker likevel ikke at andre ansatte i avisen, eller en frilanser, kan omtale saken.

Flinkere til å opplyse om bindinger

Bruvik mener lokalavisredaktører har blitt mye flinkere de siste årene til å vurdere egen rolle, og opplyse om eventuelle bindinger. Han viser også til at redaktører og journalister kan være svært engasjert i lokalsamfunnet sitt, men at dette må vurderes fra sak til sak.

– Er det noe jeg ikke ønsker, er det at ansatte i lokalaviser ikke skal være engasjert i lokalsamfunnet, sier Bruvik.

Han understreker hvor viktig det er at lokalavisjournalister kommer seg ut blant folk og får med seg hva innbyggerne er opptatt av.

– Det er bedre å møte seg selv i døren av og til, og da vike i de tilfellene, enn å ikke få med seg hva som rører seg der ute!

Han viser til følgende eksempel hvor man kan ha en potensiell dobbeltrolle, og hvor det er lurt å opplyse om den.

– Hvis du trener et jenter 12-fotballlag, så må du kunne dra på a-lagskampen og dekke den. Men du må opplyse om at du har en rolle i den klubben. Det må jo ikke bli sånn at du i en lokalavis ikke kan være med på noe som helst, sier Bruvik.

– Ikke noe å skrike så høyt over

Redaktør Hjalmar Martinussen i Øksnesavisa viser til at han har bodd i Nyksund i 12 år. Han ble spurt om å være med i «Veigruppen for Nyksund» sammen med representanter fra kommunen.

– Det var et ganske positivt og aktivt engasjement fra kommunen, med rådmannen og to til fra kommunen, sier han.

Martinussen forklarer at artikkelen han skrev, som senere ble publisert på avisens Facebook-side uten byline, kom etter brøytebilen nektet å brøyte fordi veien var i for dårlig forfatning. Da ringte han kommunen for å få dem til å svare.

– Jeg mener at i et lite samfunn hvor jeg sitter i en gruppe, og jeg skrev den saken, at det ikke er noe som helst galt i det. Jeg mener man kan gjøre det, sier han.

Han er likevel enig i at det er vanskelig å håndtere flere roller i et lite samfunnet.

– Det er ikke bestandig like heldig med disse dobbeltrollene, det skal jeg innrømme. Men akkurat i dette tilfellet er det ikke noe å skrike så høyt over. Det er forskjellige oppfatninger blant redaktører om hvordan ting og tang skal være. Og PFU har sin oppfatning, sier Martinussen.

Selve PFU-saken omhandler også flere andre artikler. Martinussen mener PFU har gjort en god jobb i denne saken, hvor avisen til slutt ble felt på fire punkter i Vær Varsom-plakaten.

– Av 11 punkter ble jeg felt på noe tøv som det der. Så jeg uttalte meg til VOL.no at jeg syntes det var en seier for Øksnesavisa, sier han.

– Tar ei kule for lokalsamfunnet

Generalsekretær Elin Floberghagen har vist til PFU-leder Alf Bjarne Johnsen. Johnsen viser til PFUs uttalelse når Journalisten tar kontakt om kritikken.

– Presseetikken gjelder selvsagt fullt ut både for små og store redaksjoner, sier han til Journalisten.

PFU-lederen mener det ikke er en forskjellig etikk for små og store aviser. Han mener det er et føre-var-prinsipp og et etter-var-prinsipp i Vær varsom-plakaten, hvor Øksnesavisa havner under det siste.

– Er dette så grovt at vi skal forby han å omtale denne veien i det hele tatt? Det mener jeg er et krevende ståsted. Det er et faktum at han sitter i dette veistyret. Når han først sitter der, så mener jeg han har en opplysningsplikt til sitt publikum om et slikt bakenforliggende forhold, sier Johnsen.

Han mener at PFU ikke kan pålegge redaktøren i Øksnesavisa å forlate veistyret, og mener derfor at en fellelse etter punkt 2.3 om «åpenhet om bakenforliggende forhold» er riktig i dette tilfellet.

Han vil ikke pålegge redaktøren i Øksnesavisa å forlate veistyret, og mener derfor 2.3 om å «åpenhet om bakenforliggende forhold» holder i dette tilfellet.

– På mindre plasser, så kan det lettere oppstå slike konflikter, fordi det er tettere forhold. Man tar ei kule for lokalsamfunnet, sier Johnsen, og viser til formuleringen i PFU-uttalelsen som han mener gir en tydelig konklusjon:

«Utvalget [konstaterer] at redaktøren er medlem av "Veigruppen for Nyksundveien", og at han har engasjert i vedlikeholdet av veien, som altså er omtalt i den påklagede Facebook-publiseringen. Som utvalget har uttalt tidligere, er det viktig at publikum har tillit til at det journalistiske arbeidet som blir gjort, er uavhengig av redaksjonens egne interesser. Utvalget minner her om VVP 2.2, som pålegger redaktøren og den enkelte redaksjonelle medarbeider å verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet. Slik utvalget ser det, skulle ØA derfor ha opplyst leserne om redaktørens rolle i Veigruppen ved publisering. Utvalget viser her til VVP 2.3: "Vis åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet."»