Lille Øksnesavisa er krass og kritisk, men like viktig er de små, nære sakene

Det er torsdag morgen, og en stor bunke ferske aviser har ankommet redaksjonslokalene i Myre sentrum. Opp trappa, over det beige varehuset med mote- og hobbybutikker, holder Øksnesavisa (Øa) til. De er en redaksjon på fire personer, inkludert redaktør Hjalmar Martinussen.

Torsdag er avisdag for den lille, ukentlige papiravisen.

Kritisk, men grundig

– Det hender at vi kommer litt i bakevja. Jeg merker at det vil tvinge seg fram en nettavis ganske snart, sier Martinussen.

Øksnesavisa er én av hele tolv medier i Vesterålen i Nordland, med litt over 30.000 innbyggere. Bare i fiskerikommunen Øksnes er fire medier tilstede. Journalisten har reist Vesterålen rundt for å finne ut hvordan mediene klarer seg i et slikt medielandskap.

LES DEL 1 HER: Lokalpatriotisme, nyhetssult og sterke tradisjoner. Slik klarer Vesterålens tolv medier seg i én og samme region

–Øksnesavisa er viktig for folk. Mange holder nok Bladet Vesterålen også, men de små tingene betyr noe. Når man dekker hele regionen må man prioritere hardere, sier journalist Marian Leonhardsen.

Redaksjonen er opptatt av å også ha mye godt «kaféstoff», som redaktøren kaller det – småsaker og notiser som fyller de første sidene av Øksnesavisa. Det skal ikke bare være «bang, bang, bang», altså store, hardtslående saker.

I lokalmiljøet er Hjalmar Martinussen kjent for å være kritisk, og noen ganger krass. Både politikere, næringslivsfolk og andre i Øksnes kommune har fått kjenne på det. Slik har det vært siden starten for snart 26 år siden, og slik kommer det til å være så lenge han er redaktør.

– Å være kritisk er ikke det samme som å være negativ. Det viktigste er jo at det vi skriver er riktig, og at vi gjør ting grundig, sier han.

For en stund tilbake møtte han kommunen i tingretten etter å ha beskyldt ordføreren for å lure unna post. Saken endte med forlik, fordi avisa ikke hadde råd til å tape. Slike ting tar på, forteller redaktør Martinussen, men mener flere lokalaviser gjerne kunne vært mer kritisk.

– Jeg går ut og hilser på folk i butikken uansett. En sak er en sak og en person er en person.

LES OGSÅ DEL 2: I den lille bygda Bø har Yderst-redaktør Kristina Renate Johnsen laget helt egne rammer for journalistikken

Lukter fisk hver dag

Når alle kjenner alle har gjerne alle også meninger om det alle gjør. I små samfunn kan det være ekstra tøft å grave i ting, og Martinussen tror for eksempel ikke det var bare enkelt for barna at pappa var kritisk redaktør i det lille lokalsamfunnet.

Enkelt var det heller ikke da de skrev om fiskeren Truls Henrik Johansen (23) som ble savnet på havet i sommer, og det var mistanke om noe kriminelt. Denne saken kunne ikke Martinussen jobbe med selv, fordi faren til savnede er hans svigersønn.

– Det er en balansegang når vi dekker et så lite område, men her unngikk vi også å gå veldig tett inn på privatlivet til familien, sier han.

Redaksjonslokalene hinter om hva de skriver aller mest om – her prydes veggene av bilder av fiskere i oljehyre, torsketungeskjærere, måser, kaikant, tørrfisk, hav og fiskeskøyter.

– Vi skriver jo mest om fiskeri. Vi er nødt til det, når vi dekker Norges største torskekommune, sier Martinussen.

Når sesongen er i gang lukter det fisk av ham hver dag, forteller han – i hvert fall er han like mye nede på kaia som på kontoret. Det er ikke vanskelig å legge merke til at fiskeri er noe som engasjerer den lille redaksjonen, heller ikke at de er lokalpatrioter.

– Øksnes har vært pionerer, sier journalist Svein Arne Nilsen engasjert, og legger ut om hele historien om moderniseringa av fiskebrukene i Øksnes.

– Vi skal ikke legge skjul på at vi er patrioter her i Øksnes. Og vi er fantastiske på dugnad, sier han.

– Hele Vesterålen er vel flinke på dugnad, svarer Leonhardsen, men nei, Nilsen står på sitt.

Det er særlig regionsenteret Sortland som får litt muntlig juling fra redaksjonen i Øksnes. Kanskje er det som hva Vol-redaktør Geir Bjørn Nilsen sa til Journalisten, at han mener lokalavisene skal være lokalpatriotiske og drive det han kaller «kampanjejournalistikk» for lokalsamfunnene.

– Mediene er jo dem som på godt og vondt reflekterer det som skjer i lokalsamfunnene, og er med på å underbygge identiteten, sa Nilsen.

Bretter ut avisa selv

Øksnesavisa er ikke den av avisene som har tatt de største stegene inn i den nye, digitale virkeligheten. Her finnes ingen nettavis. Papiravisa fås riktignok også som e-avis, men de har ikke gått aktivt inn for å selge det. På et tidspunkt eksisterte oksnesavisa.no, men det tok for mye tid og helst skulle de hatt flere folk.

Likevel står de ganske støtt, med et opplag på 1.542 i fjor, mot 1.583 i 2016 og 1.511 året før.

– Vi har en trofast leserskare med voksne og godt voksne folk, sier redaktør Martinussen.

Selv om de ikke har like mange abonnenter blant ungdom, mener han mange unge leser Øksnesavisa, fordi de kjøper den i butikken.

– Vi selger godt i løssalg, og da selger vi på forsider.

Fra trykkeriet kommer avisa brettet på midten, og da er de ikke alltid like lett å se forsiden. Redaktøren har flere ganger reist rundt i butikkene og brettet ut avisene selv. På den måten øker de salget, mener han.

Redaktøren mener Øksnesavisa jobber og skriver saker på en annen måte enn for eksempel konkurrenten Vol, som er en ren nettavis.

– Vi har ofte litt andre vinklinger, og andre typer saker. Jeg tror det lett blir mye klipp og lim på nett, men de har jo gode saker de også.

Martinussen mener det er mer kniving i konkurransen nå enn det var da han grunnla Øksnesavisa i 1993, særlig om annonsene, og særlig med Vol. Med den andre hovedkonkurrenten, Bladet Vesterålen, er det litt annerledes. De eier 10 prosent av Øksnesavisa, og de to avisene samarbeider en del med blant annet deling av bilder når det trengs.

– Men vi kniver fortsatt på stoffet, jeg gir meg ikke der.

Redaktøren regner med at også de er på nett innen et års tid, men tror papir fortsatt vil være aktuelt i minst 10-15 år framover. Likevel ser han fram til å slippe å vente ei uke med å få ut enkelte nyheter.

– Det syns jeg mange ganger er litt ergerlig. Jeg er en utålmodig skapning, og skulle aller helst ha gjort alt i går. Det er egentlig et under at jeg har jobba her så lenge som jeg har.