Amedia-avisene fikk ikke medhold i Medieklage­nemnda

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

Medieklagenemnda opprettholder Medietilsynets vedtak om pressestøtte til fem Amedia-aviser, skriver tilsynet i en pressemelding.

De fem avisene - Bergensavisen, Nidaros, Avisa Oslo, Sandnesposten og iHarstad –klaget på beregningen av brukerinntekter og hvordan en overgangsregel i ordningen skulle brukes ved fordeling av tilskudd. 

Endret reglene

Som Journalisten tidligere har omtalt fulgte det med en overgangsregel da ny forskrift for pressestøtten trådte i kraft i januar 2023: 

Aviser som hadde mottatt støtte før de nye reglene, skulle i 2023 uansett få to tredeler av det de fikk i 2022, mens den siste tredelen ble fordelt etter nye regler.

Grepet skulle mykgjøre landingen for avisene som mistet mest når de nye fordelingsreglene ble innført. 

Men den opprinnelige overgangsordningen ble aldri etterlevd av Medietilsynet. Det var rett og slett ikke nok penger i bevilgningen til å oppfylle det regelen lovet, og tilsynet måtte kutte prosenter i summen både til de som skulle få overgangspenger og andre nummertomedier. 

Endringen i forskriften ble gjort 28. september 2023.

Manglet millioner

I en e-postutveksling mellom Medietilsynet og Amedia-direktør Stig Finslo som Journalisten har fått innsyn i, kommuniseres det at beløpet som strakk seg ut over bevilgningen tilsynet hadde å fordele, var 20 millioner kroner.

Korrespondansen foregikk i august 2023, noen måneder før fjorårets pott på 409 millioner ble delt ut.

– Det har aldri kommet fram noe annet sted eller blitt kommunisert at de manglet 20 millioner, har Finslo tidligere uttalt til Journalisten. 

Medieklagenemnda slår fast at nemnda bare kan overprøve Medietilsynets enkeltvedtak, og ikke har myndighet til å behandle klager som gjelder forskriftsendringer. Nemnda er enig med Medietilsynet i at utgangspunktet ved behandlingen av søknader etter forskriften må være gjeldende rett på vedtakstidspunktet.

Medietilsynets vedtak blir derfor opprettholdt.

– Vi gjorde en grundig behandling av søknadene i tråd med regelverket. Vi konstaterer at Medieklagenemnda er enig i våre vurderinger, sier Hanne Sekkelsten, direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet, i pressemeldingen. 

Ny klage

Denne uka kunne Journalisten fortelle at pressestøttens overgangsregel er tema i enda en klagenemnd-sak. Dette gjelder en klage fra Fiskeribladet.

«Alle tildelinger må etter vår mening baseres på de gjeldende regler som var fastlagt ved søknadsfristens utløp», står det i brevet fra avisa, signert ansvarlig redaktør Øystein Hage.

I et intervju med Journalisten tidligere i høst, ble kulturminister Lubna Jaffery spurt om hennes syn på uenigheten.

Statsråden uttalte da at hun var sterkt uenig i påstanden om at det manglet 20 millioner kroner. 

– Den nye forskriften trådte i kraft i januar 2023. Så ble det oppdaget at det var en logisk brist i regelverket knyttet til overgangsregelen. Vi gikk inn og rettet det med en gang uten at det fikk noen konsekvenser for fordelingen mellom dem som skulle få tilskudd. 

– Ettersom dette er en rammestyrt ordning manglet det ikke 20 millioner.

– De manglet ikke? 

– Nei, vi mener de ikke manglet, for vi rettet opp den feilen ganske med en gang. Det hadde ingenting å si for fordelingen til de som var aktuelle for tilskudd. Derfor mener vi at det all den tid det er rammestyr, og ikke rettighetsbasert, så manglet det ikke 20 millioner.

LES OGSÅ:

Pressestøttens overgangs­regel tema i enda en klagenemnd-sak

20 pressestøtte-millioner manglet: – Burde ha vært oppdaget