Da ny forskrift for pressestøtten trådte i kraft i januar 2023, fulgte det med en overgangsregel:
Aviser som hadde mottatt støtte før de nye reglene, skulle i 2023 uansett få to tredeler av det de fikk i 2022, mens den siste tredelen ble fordelt etter nye regler.
Grepet skulle mykgjøre landingen for avisene som mistet mest når de nye fordelingsreglene ble innført.
Men den opprinnelige overgangsordningen ble aldri etterlevd av Medietilsynet. Det var rett og slett ikke nok penger i bevilgningen til å oppfylle det regelen lovet, og tilsynet måtte kutte prosenter i summen både til de som skulle få overgangspenger og andre nummertomedier.
– Aldri kommet fram
I en e-postutveksling mellom Medietilsynet og Amedia-direktør Stig Finslo som Journalisten har fått innsyn i, kommuniseres det at beløpet som strakk seg ut over bevilgningen tilsynet hadde å fordele, var 20 millioner kroner.
Korrespondansen foregikk i august 2023, noen måneder før fjorårets pott på 409 millioner ble delt ut.
– Det har aldri kommet fram noe annet sted eller blitt kommunisert at de manglet 20 millioner, sier Finslo i dag til Journalisten.
28. september 2023 ble det gjort endringer i paragrafen om overgangsregelen.
Nå het det ikke lenger at en tredel, men «det resterende» skulle fordeles etter ny forskrift, og at «det samlede tilskuddet kan ikke overstige den fastsatte rammen for hver av tilskuddskategoriene.»
I en nylig uttalelse sendt Medieklagenemnda får prosessen rundt denne endringen skarp kritikk fra advokat Lars Winsvold på vegne av de klagende Amedia-avisene.
Han fremhever svært kort høringsfrist og «uforsvarlig presentert høringsgrunnlag» til en liten krets instanser, og mener det foreligger brudd på forsvarlig saksbehandling.
– Ble verre enn fryktet
Stig Finslo forteller at mange redaksjoner først trakk et lettelsens sukk da de så over den nyinnførte overgangsregelen.
– Da var følelsen at det ikke kom til å bli så ille som fryktet. Men så ble det enda verre enn det igjen, sier Amedias direktør for utgiverspørsmål.
Han er kritisk til at misforholdet mellom den originale overgangsregelen og størrelsen på potten ikke ble adressert tidligere.
– Man burde ha oppdaget at dette var en regel som ville koste penger, det er tross alt det den sier. Så vidt jeg vet har verken Kulturdepartementet eller tilsynet synliggjort dette, og sitter igjen med en bevilgning som ikke tar høyde for regnestykket. Realiteten blir at man må kutte i støtten til alle aviser for å få dette til å gå rundt.
Håper regjeringen må betale
Overgangsregelen gjelder, i nedtrappende grad, også for 2024 og 2025.
For øyeblikket har tre Amedia-aviser klager inne hos Medieklagenemnda der praktiseringen av regelen er ett av klagepunktene.
Finslo har beregnet at BA gikk glipp av 2 millioner kroner, Sandnesposten 500.000 og Nidaros 350.000 kroner som følge av at den opprinnelige overgangsregelen ikke ble etterlevd.
«Gitt at overgangsregelen hadde blitt praktisert slik den ble presentert i som at den skulle, og slik den uttrykte begrunnelsen om å verne enkeltaviser mot store negative utslag som følge av endringen av tilskuddsordningen, ville de klagende avisene våre fått en langt høyere støtte i 2023 enn tilfellet er», står det i et notat Amedia-toppen utformet i fjor.
Får avisene medhold, kan to ting skje, mener Finslo.
– Da vil det i praksis være en avgjørelse som sier at potten burde vært 20 millioner høyere. Da kan man trekke de 20 millionene fra årets bevilgning, eller så kan man be om tilleggsbevilgning fra staten, sier han, og avslutter:
– Vi vil håpe, hvis vi får gjennomslag for vårt syn, at regjeringen må komme inn med penger for å finansiere den regelen de selv har vedtatt.
– Viste seg umulig
Journalisten har spurt Medietilsynet om kommentar til Finslos uttalelser, og får utdypende svar fra avdelingsdirektør Hanne Sekkelsten.
Hun erkjenner at det var noe grunnleggende galt med den opprinnelige overgangsregelen:
– Det viste seg at det var umulig å gjennomføre overgangsbestemmelsen slik denne opprinnelig var utformet, ettersom det var forskriftsfestet hvor stor andel av tilskuddet som skulle beregnes etter henholdsvis ny og gammel forskrift. I tillegg skulle tilskuddet beregnes etter metoden som ga mest i tilskudd, enten etter overgangsbestemmelsen eller etter ny forskrift, uttaler Sekkelsten, og legger til:
– Foreløpige beregninger viste at det samlede tilskuddet alltid ville overskride bevilgningen uansett hvor stor bevilgningen var.
Avdelingsdirektøren bekrefter at anslaget på 20 millioner kroner kom opp i en e-postutveksling med Finslo, mens tilsynet jobbet med å løse utfordringen.
– Vi forsøkte å gjøre beregninger på grunnlag av ordlyden i forskriften, og samtidig ikke overskride bevilgningen. Dette lot seg altså ikke gjøre, fortsetter Sekkelsten.
Og derfor vedtok Kultur- og likestillingsdepartementet en endring i bestemmelsen før 2023-tildelingen.
– Endringen var at bestemmelsen ikke lenger tallfestet andelen av tilskuddet som skulle beregnes etter ny forskrift. Tilskuddet for 2023 ble fordelt på bakgrunn av denne nye bestemmelsen, avslutter avdelingsdirektøren.
