Ytringsfrihet, po­li­tikk og re­li­gi­on

– Å pub­li­se­re el­ler ikke-pub­li­se­re ble sel­ve sym­bo­let på hold­nin­gen til yt­rings­fri­het. Man ble fan­get av det­te, og glem­te å stil­le de kri­tis­ke spørs­må­le­ne om hvem som var ak­tø­rer og hvem som tjen­te på kon­flik­ten. Nor­ske me­di­er brak­te in­gen­ting om de som fak­tisk ble kneb­let, sier Ann-Ma­grit Aus­te­nå.

Rett over pås­ke kom­mer ge­ne­ral­sek­re­tæ­ren i Norsk Or­ga­ni­sa­sjon for Asyl­sø­ke­re (og tid­li­ge­re le­der av Norsk Journalistlag) Ann-Ma­grit Aus­te­nå med boka «Ar­ven et­ter Sa­ta­nis­ke vers».

Star­ter med Sa­tan

I den­ne tar hun opp uli­ke as­pek­ter ved yt­rings­fri­he­tens vil­kår og rol­le i spen­nings­fel­tet mel­lom po­li­tikk og re­li­gi­on, med start­punkt i kon­flik­ten rundt pub­li­se­rin­gen av «Sa­ta­nis­ke vers» og fat­wa­en som ble ut­stedt mot Sal­man Rush­die i feb­ruar 1989.

– Det var før­s­te gang vi har sett en in­ter­na­sjo­nal be­ve­gel­se mot pub­li­se­ring av en bok grun­net re­li­gi­øse sym­bo­ler og fø­lel­ser, hev­der Aus­te­nå og trek­ker fram opp­gjør mot all fun­da­men­ta­lis­me, mus­li­me­nes møte med ra­sis­me i Eu­ro­pa og kon­flik­ten mel­lom å til­pas­se seg en ny kul­tur og tvi­hol­de på gam­le ver­di­er som tre ho­ved­te­ma­er i boka.

Størst re­ak­sjon i au­to­ri­tæ­re land

I boka tar hun også for seg me­die­nes hold­ning til yt­rings­fri­hets­spørs­må­let, med Rush­die-fat­wa­en og karikaturstriden rundt Jyl­land-Pos­tens pub­li­se­ring av Mo­ham­med-teg­nin­ger som sen­tra­le stol­per.

– Ka­ri­ka­tu­re­ne er blitt brukt i et po­li­tisk spill som me­di­ene i li­ten grad har be­rørt. Re­ak­sjo­nen mot teg­nin­ge­ne har vært ster­kest i land uten yt­rings­fri­het og re­li­gi­ons­fri­het, sier Aus­te­nå. Hun trek­ker fram Egypt og Pa­ki­stan, land som gjer­ne øns­ker å fram­stil­le seg som de­mo­kra­tis­ke, som eks­emp­ler.

– I Egypt ble kri­tik­ken av teg­nin­ge­ne ini­ti­ert oven­fra, fra Mu­ba­rak. Først i en rek­ke in­ter­na­sjo­na­le or­ga­ni­sa­sjo­ner og der­et­ter i det is­lam­ske råd. Og i Pa­ki­stan bruk­te myn­dig­he­te­ne kri­tik­ken av ka­ri­ka­tur­teg­nin­ge­ne for å blid­gjø­re is­lam­is­ter i lan­det. I beg­ge land har myn­dig­he­te­ne har brukt Mu­ham­med-teg­nin­ge­ne til å fjer­ne le­gi­ti­mi­te­ten i vest­li­ge lands kri­tikk av mang­len­de de­mo­kra­ti.

Spal­te­plass til eks­tre­mis­ter

Sis­te ka­pit­tel i «kul­tur­kam­pen» mel­lom krist­ne og mus­lim­ske ver­di­er fikk vi da en ame­ri­kansk pas­tor 20. mars bren­te Ko­ra­nen. Men bran­nen lå og ul­met en uke før Af­gha­ni­stans pre­si­dent Ha­mid Kar­zai fikk den til å flam­me opp, med sin ka­rak­te­ris­tikk av pro­vo­ka­sjo­nen som «en for­bry­tel­se mot en re­li­gi­on».

I den sam­men­heng har en­kel­te kri­ti­sert me­di­er for å gi spal­te­plass til eks­tre­mis­ter som fore­tar sli­ke pro­vo­ka­sjo­ner. Bur­de me­di­ene la være å om­ta­le sli­ke ak­sjo­ner, for ikke å bære ved til bå­let?

– Me­die­nes rol­le er ikke å leg­ge et vått ull­tep­pe over yt­rin­ger som fin­ner sted. Det jeg et­ter­ly­ser er hel­ler at me­di­ene går ak­tø­re­ne nær­me­re et­ter i søm­me­ne og stil­ler seg spørs­må­let hvor­for det­te skjer og hvem som tje­ner på det. I dag le­ver en­hver yt­ring vi­de­re som en tol­ket yt­ring, og da blir kil­de­kri­tikk eks­tra vik­tig for å unn­gå å bli mis­brukt i et po­li­tisk spill, kom­men­te­rer Ann-Ma­grit Aus­te­nå.