HuffPost: - Hadde vært gøy med norsk utgave

- He-he. Jimmy Maymann ser mot Journalisten. Han har fått spørsmålet flere ganger før. Men da fra danske journalister, når han er på besøk i hjemlandet.

Maymann kom inn i Huffington Post gjennom AOLs oppkjøp av hans Goviral. Egentlig skulle han bare integrere bedriften i AOLs virksomhet, og så lå verden åpen for ham. Sju måneder senere, som inkluderte en måned fri, ble han satt til å drive AOLs internasjonale virksomhet som inkluderer lansering av Huffpost i nye markeder. Og etterhvert kom spørsmålet om han ville flytte til New York og bli administrerende direktør for Huffpost.

- Det var ikke egentlig noe jeg hadde lyst til, påstår han. - Jeg er entreprenør. Men skulle jeg gjøre det, måtte det skje på mine premisser.

Egen journalistikk

Maymann satt seg ned og lagde ei liste over ting han ville ha gjennomført for Huffpost. Den sammenlignet han med AOLs, og så fikk han gjennom viljen.

Halvannet år seinere er nettstedet størst i Canada, det ligger på sjetteplass i USA og etter en tøff start i Tyskland er nettavisen etablert takket være negativ omtale fra konkurrentene.

- De klaget over at vi ikke laget egen journalistikk. At vi bare snyltet på andres saker. Det er den samme kritikken vi fikk i USA i 2005. Den gang var det sant, men i dag er det ikke det. Selvfølgelig lenker vi til andre. Siterer dem. Men vi lager egen journalistikk. Fordelen er at det ble så mye blest rundt oss at folk ville vite hva vi drev med og Googlet oss. Kritikken ga oss ett løft.

I Tyskland samarbeider HuffPost med Burda Media som er stor på magasiner. I Frankrike er LeMonde samarbeidspartner. I alt to millioner tyskere er inne og leser den lokale versjonen daglig. Ut fra et googleperspektiv (les: inngang fra søk) er Tyskland et godt marked forklarer Maymann.

Global domination

Målet var 15 marked og 100 millioner daglige lesere på tre år. Målet synes i horisonten. To og et halvt år senere, ved utgangen av mars hadde HuffPost 90 millioner lesere verden over. Opp fra 45 millioner i USA.

Med publikasjoner i blant annet Spania, Brasil og Japan for å nevne noen ser Maymann muligheter. Men alle har de tidsfrist på seg. Innen to til tre år skal de gå break even. Samtidig vurderes markedene grundig i forkant. Ifølge direktøren har de 30 kriterier markedene vurderes ut fra. Hvor stort er markedet. Hvilke andre aktører opererer der. Hvor godt er bredbåndet utbygd.

Dermed er vil tilbake til start. Hva med en norsk utgave? Eller kanskje en nordisk?

- He-he. Jeg får det spørsmålet også i Danmark og jeg elsker å si vi gjør det snart. Det ville vært gøy. Men størrelsen på markedet og publikummet er ikke stort nok i Danmark eller Norge. I så fall måtte det vært nordisk. Men så er det så mye som gjør oss forskjellige, nordmenn, svensker og dansker. Det er en gøy tanke, men jeg er usikker på om det vil virke.

Huffington Post har nå nesten tusen ansatte. Halvparten av disse er journalister. Direktøren tror at journalistikken har en god fremtid i møte. For journalistene blir den neppe som i dag, men den vil by på muligheter.

- Men gir utfordringer til journalistene. De må være villige til å omstille seg.

Ikke nødvendigvis slik at journalister må kunne for eksempel datastøtte journalistikk, men de må forstå hvordan grafiske fremstillinger kan brukes i å fortelle historien.

Journalistikkens fremtid

Han sier i et samfunn hvor det er overflod av informasjon er det behov for noen som filtrerer denne, setter den i system og vinkler den. Ikke minst mener han det er behov for dem som utfordrer autoritetene.

- Og på sikt tror jeg det vil være nok mennesker som vil betale for kvalitetsjournalistikk, sier Maymann.

Men dagens forretningsmodeller mener han ikke er riktig. Paywall er ikke løsningen mener han. Det må bli mer intelligent. Mer sofistikert. Mer individuelt. Mur er på publisistens premiss, det burde være motsatt, sier han. Det bør skje på lesernes premisser sier han og viser til iTunes. Før tjenesten ble lansert skjedde stor andel av musikkkonsum gjennom ulovlig nedlastning. Hva endret seg? Jo, forbrukerne måtte ikke lenger kjøpe hele albumet.

Maymann viser til en undersøkelse fra Reuters Institute som sier at mellom 10 og 20 prosent er nå villige til å betale for det de oppfatter som relevante nyheter.

- Kvalitetsnivået på journalistikken vil falle om publikum ikke betaler for journalistikken. Det tror jeg også forbrukerne vet. De vil ha kvalitet og de vil ha informasjon. Derfor vil journalistene være viktige inn i fremtiden.