Mener mediene trenger krisepakke:
– Resultatet av det vi står i nå kan være færre aviser

Mediene har ikke fått bevilget en krisepakke fra politikerne for å bøte på annonsebortfallet. Så langt må mediebedriftene ta i bruk de generelle tiltakene som gjelder hele næringslivet.

Flere opposisjonspolitikere uttalte at de var skuffa på fredag.

– Annonsebortfallet mediene rapporterer om er dramatisk, flere har gått til permitteringer. De trenger krisepakker. Resultatet av det vi står i nå kan være færre aviser, sier medieforsker Jens Barland.

Han er instituttleder ved Institutt for kommunikasjon på Høyskolen Kristiania og tidligere sjefredaktør og administrerende direktør for Stavanger Aftenblad.

Barland mener spesifikke tiltak også kan være avgjørende for om pressen kan fortsette å utføre sin samfunnsrolle.

– Jeg tror folk flest opplever at mediene er viktige for dagens situasjon, for å underdrive litt. I krisetider er det viktig å nå ut med budskap som både er nøyaktig og kvalitetskontrollert, sier Barland og legger til:

– I disse koronatider har mediene virkelig demonstrert sin samfunnsrolle, selv om både samfunnet og mediene er i krise.

– Ingenting å utsette på kravene

En samlet mediebransje (se faktaboks) har ønsket seg over én milliard til ulike tiltak. Barland synes tiltakene de ber om virker fornuftige.

– Det de drar opp fra verktøykasse er helt relevant. Jeg har ingenting å utsette på de kravene som mediebransjen kommer med. Men de havner selvfølgelig i en situasjon der det er mange gode formål i samfunnet som må ha økonomisk hjelp, sier han.

Bransjens ønskeliste

Presseorganisasjonene har ønsket seg dette fra Stortinget:

• Inntil 600 millioner for dokumentert bortfall av annonseinntekter.
• Inntil 200 millioner i ekstra mediestøtte, som går utover dagens pressestøtteordning, der lokal- og nisjemedier prioriteres.
• Omtrent 300 millioner i midlertidig fritak for arbeidsgiveravgift de neste fire månedene.
• Inntil 200 millioner i offentlig kjøp av annonser.
• I tillegg ber de om raskest mulig å sette i gang tiltak for momsfritak for digitale tidsskrifter.

Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og Landslaget for lokalaviser (LLA) annonserte tidligere sine egne versjoner av denne ønskelista.

Har ikke vurdert beløpene

Barland sier at han ikke har vurdert beløpene som presseorganisasjonene ber om, men sier at han synes at tiltakene er gode.

Det er en fordel at organisasjonene ber om penger til støtteordninger som allerede finnes, har vært godt utredet eller tidligere blitt brukt, mener Barland.

LES OGSÅ:

Ba om én milliard, men fikk ingenting av regjeringa: – Skal jobbe opp mot Stortinget i helga

– Fritak fra arbeidsgiveravgift har blitt utredet tidligere, så det er et tiltak som er gjennomarbeidet, sier han.

Han sier også at forslaget om at staten skal annonsere i redaktørstyrte medier, virker fornuftig, i og med at dette er noe som ble gjort tidligere.

Barland tror også det er viktig at Medietilsynet har bestemt seg for å dele ut deler av pressestøtta allerede denne uka, selv om den egentlig ikke skulle kommet før i juli.

– Det er et viktig virkemiddel for å styrke likviditeten til mediebedriftene, sier han.

– Her må noe skje

Medieforsker Erik Wilberg, førsteamanuensis ved BI, synes også at ønskelistene fra medieorganisasjonene virker fornuftige.

– De økonomiske realitetene snakker for seg, her må noe skje. Jeg mener de gjør det riktige med å komme med bønn om hjelp, sier han.

– Nå som annonsebunnen ramler ut av markedet, fører det til at man er nødt til å kutte, permittere og omstrukturere over en lav sko, hvis de ikke får noe som hjelper av myndighetene, sier han videre.

Wilberg mener det er riktig og viktig at myndighetene bevilger penger til mediebransjen, men sier at det er umulig å si i dag om de summene som presseorganisasjonene ber om, er for høye eller lave.

Vil se an generelle tiltak

Opposisjonspolitikerne i familie- og kulturkomiteen på Stortinget er positive til flere av forslagene fra presseorganisasjonene.

Både Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti nevnte offentlige annonser som et mulig tiltak, mens Senterpartiet vil ha midlertidig fritak fra arbeidsgiveravgiften.

LES OGSÅ:

Dette mener opposisjonen om krisetiltak for mediebransjen

Sps Åslaug Sem-Jacobsen sa seg enige i alle tiltakene til MBL og LLA, i tillegg til at hun vil bevilge 50 millioner til lokale radio- og TV-kanaler.

Medieminister Abid Raja skreiv i en pressemelding fredag at regjeringa ønsker å se hvordan de generelle tiltakene fungerer for mediebransjen, før eventuelle spesifikke tiltak blir innført.

Generelle tiltak som er innført for næringslivet, som også kan komme mediebransjen til gode:

• Endringer i permitteringsregelverket. Arbeidsgivere betaler lønn kun for de to første dagene, mens permitterte får full lønn de første 20 dagene. Ventedagene før dagpenger fjernes, mens dagpengegrunnlaget for lavtlønte oppjusteres til 80 prosent.
• Skattereglene endres for bedrifter som går med underskudd.
• Arbeidsgiveravgiften senkes med 4 prosentpoeng i to måneder.
• Selvstendig næringsdrivende får utsatt første termin av forskuddsskatten fra 31. mars til 1. mai.
• To låne- og garantiordninger for koronarammede bedrifter på om lag 50 milliarder kroner hver.
• Fristen for innbetaling av første merverdiavgiftstermin utsettes fra 14. april til 10. juni, mens fristen for innbetaling av annen termin forskuddsskatt for selskaper utsettes fra 15. april til 1. september.
• Fristen for innbetaling av arbeidsgiveravgift utsettes fra 15. mai til 15. august.
• Ny kontantstøtteordning for koronarammede bedrifter som kan søke om kompensasjon for faste utgifter. Beregnet å koste 10–20 milliarder kroner i måneden.
• Tiltakspakke for gründere og vekstbedrifter på totalt 2,5 milliarder kroner. Lånerammen for innovasjonslån økes fra 1,6 til 3 milliarder kroner.
• 300 millioner kroner til rentestøttefond til koronarammede bedrifter, 50 millioner kroner i tilskudd til private innovasjonsmiljøer som ikke støttes av Siva, og 250 millioner kroner til næringsrettet forskning for å opprettholde aktivitet.
• Arbeidsledige og permitterte som er i ferd med å gå ut maksperioden for dagpenger, får forlengelse ut juni måned.
• Nav får forskuttere dagpengeutbetalinger. De som har mistet inntekten sin, vil kunne få penger raskere inn på konto.

Fakta om generelle tiltak er hentet fra NTB

• LES OGSÅ: Redaksjonelle ledere i avisene: Nesten halvparten sier det er aktuelt med permitteringer

Les også dette debattinnlegget:

– Lokaldemokratiet trenger avisene, Abid Raja