Fredly forteller til Journalisten at han har mottatt opplysninger om at et skandinavisk researchbyrå, på vegne av DN, har forsøkt å innhente informasjon om ham.
– Spørsmålene som er stilt via byrået er i stor grad de samme som DN har stilt meg. Likheten er enorm, både i innhold og ordlyd. Jeg kan dokumentere at det er DN som er oppdragsgiveren, og jeg tror jeg forstår hvorfor avisen velger en slik framgangsmåte. Ved å outsource deler av det journalistiske arbeidet på denne måten, håper DN trolig å slippe å bli stilt til ansvar for grisete arbeidsmetoder, sier han.
Ingen kommentar
Journalisten har i lengre tid forsøkt å få bekreftet eller avkreftet at DN benytter ekstern hjelp til å drive redaksjonell research. I en mail 13. juni fikk ansvarlig redaktør Amund Djuve spørsmål om DN bruker eksterne researchbyråer, blant annet i Fredly-saken. I et oppfølgingsspørsmål, i tilfelle svaret var ja, ble Djuve spurt om han i så fall ser en fare for at redaksjonen mister kontrollen over hvilke metoder som benyttes i innsamlingen av følsom informasjon.
DN-redaktøren har imidlertid ikke vært villig til å svare på konkrete spørsmål om saken. I en svarmail han sendte samme dag skriver han blant annet:
«Med unntak av de instanser vi allerede har nevnt i våre reportasjer, har jeg ingen kunnskap om hvem som etterforsker Arne Fredly i Sverige. Jeg takker for informasjonen i denne mailen, og ser at det for en gangs skyld også kan være nyttig for DN at Arne Fredly bruker fagbladet Journalisten som sin nyttige idiot i sin jakt på pressens kilder.»
Uenighet om løfte
På grunn av ferieavvikling på begge hold, ble saken stilt i bero inntil 7. juli. Som svar på en påminnelse fra Journalistens side argumenterte Djuve med at Journalisten hadde lovet å komme tilbake til ham med opplysninger om hvilket (eventuelt hvilke) researchbyrå det var snakk om, og med en konkretisering av hvilke spørsmål som var blitt stilt fra byrået. Dette er en forståelse Journalisten ikke deler.
Djuve etterlyste samtidig en klargjøring av premissene for spørsmålene om bruken av eksterne researchbyråer, før han eventuelt ville kommentere saken ytterligere.
I den siste mailen i utvekslingen mellom Djuve og Journalisten skriver DN-redaktøren 11. juli at han ikke har til hensikt «å etablere en praksis der jeg må redegjøre for Journalisten om hvilke kilder Dagens Næringsliv har snakket med eller ikke har snakket med».
– Styrker min sak
Fredly er overbevist om at DNs pågående undersøkelser i egen regi, samt bruken av ekstern researchbistand, bare vil styrke hans sak i det kommende injuriesøksmålet.
– Jeg vil at journalistene skal stå i en rettssal og svare under ed om arbeidsmetodene og de grove, usanne anklagene sine. Det skal bli interessant, sier finansmannen til Journalisten.
Vil la DN svi
Fredly, som er bosatt i Monaco, kom til Norge på ferie fredag. Han ble møtt av en viss pågang fra norske medier, etter at tre finansmenn samme dag fortalte journalisten.no om sine opplevelser med DNs gravejournalister Knut Gjernes og Bjørn Olav Nordahl. De tre hevdet at de var blitt truet og utsatt for ubehagelig press.
– Å drive med utpressing og trusler for å skaffe negativ informasjon, er både straffbart og moralsk forkastelig. Dersom DNs journalister opptrer slik, noe jeg mener kan påvises, oppfører de seg som kriminelle, og de tvilsomme metodene deres ligner mer og mer på en ren personforfølgelse, sier Fredly til journalisten.no.
– På toppen av det hele er truslene altså blitt framsatt etter at DN i mai ble dømt i Pressens Faglige Utvalg for en rekke grove brudd på god presseskikk. Dette er nesten ikke til å tro. Det viser at avisen har null respekt for avgjørelsene i PFU, og jeg blir stadig mer sikker på at det eneste som hjelper er en sviende avgjørelse i retten, sier Fredly.
Kredittinformasjon
Ifølge Fredly har DN, etter at den opprinnelige artikkelserien sto på trykk før jul i fjor, bestilt taushetsbelagt kredittinformasjon om personer i hans nærmeste familie.
– Journalistene har også ringt rundt til barndomsvenner, studiekamerater og tidligere forretningsforbindelser som jeg ikke har snakket med på 10-20 år. Mange av dem har i ettertid kontaktet meg for å fortelle om det de har opplevd som truende og plagsom oppførsel. Jeg er overhodet ikke redd for hva journalistene skal finne, men den intense og påtrengende atferden deres er både ubehagelig og stigmatiserende i forhold til omgivelsene, sier Fredly.
Har flere vitner
– I tillegg er jeg blitt kontaktet av en rekke personer, toppfolk i norsk næringsliv, som har sagt seg villige til å vitne i retten og avsløre svært oppsiktsvekkende opplysninger om metodene til de to journalistene. Dette er mennesker som har opplevd Knut Gjernes og Bjørn Olav Nordahl i flere forskjellige saker, sier han.
Fredly er opptatt av om ansvarlig redaktør Amund Djuve har hatt kjennskap til journalistenes arbeidsmetoder.
– Dersom han fremdeles forsvarer framgangsmåten deres, og attpåtil nekter å gjøre noe overfor de to journalistene, er det kanskje på tide at eierne av avisen griper inn. Jeg er klar over at norske medier tradisjonelt opererer med et skarpt skille mellom eiere og redaktør i redaksjonelle spørsmål. Men her er det tross alt snakk om hvorvidt man som eiere skal godta at avisen drives på utsiden av lovverket.
