– Her finnes det ikke kriminalitet, ikke engang en veskenapper. Monaco er det tryggeste landet i verden, sier Arne Fredly. To politimenn vifter hans 450 hesters SUV videre i den trange gata. Ifølge Fredly har hans nye hjemland, dit han flyttet i 2004, den største polititettheten på kloden.
Det er han bekvem med. Men de mange politifolkene i lilleputtstaten er til liten hjelp i kampen mot DN. Den fører han alene og med stor styrke, fordi han føler seg uthengt som en kriminell. Det er gått et halvt år siden avisa omtalte Fredly og hans investortilværelse i lite flatterende ordelag, i seks artikler over 30 sider.
– Røverhistorie
Tirsdag 27. mai er Fredly på plass i Norge for å overvære Pressens Faglige Utvalgs behandling av hans rekordstore klage. Fredly har også varslet injuriesøksmål mot DN og de ansvarlige for innholdet i artiklene.
– DN har gått altfor langt i sin undersøkende journalistikk. Det de skrev var en sjikanøs og overdramatisert røverhistorie, basert på fantasifull dikting og ondsinnet sladder. DN har ikke bevis eller dokumentasjon for at jeg har bedrevet innsidehandel og er under etterforskning i fem land, eller at jeg tilhører et tvilsomt nettverk som utveksler innsideinformasjon, sier han.
Kjempedusør
Fredly oppfatter at DN forsøker å koble ham til det sveitsiske meklerhuset ACH, som ifølge avisa formidler innsideinformasjon mellom investorer og tilbyr et skjulested for finansfolk som ikke ønsker innsyn.
– Den som klarer å finne en link mellom meg og ACH skal få alle pengene mine, lover Fredly.
Investoren mener at næringslivsavisa har gjort seg avhengig av å lage spekulativ underholdning i sin lørdagsutgave, og at de prisbelønte gravejournalistene føler press til å overgå tidligere meritter.
– Avisa har kanskje ikke råd til å vrake en sak som journalistene har brukt måneder på, selv om den ikke holder mål, spør han.
Over natta
Klokka 15.31 torsdag 22. november 2007 mottar Fredly en e-post fra DN. Han blir bedt om å redegjøre for ni aksjehandler de siste årene, med svarfrist klokka 10 neste dag. Lørdag var DN på gata med ti sider om Fredly, med tittel «Svenskehandel helt på grensen».
– Både kompleksiteten i spørsmålene, og den knappe svarfristen, tilsier at jeg ikke fikk noen reell mulighet til samtidig forsvar eller tilsvar. Finansavisen til Hegnar intervjuet meg like etter om Ericsson-handelen, over to sider. Selv dette ble for lite plass til flere av de sentrale og viktige momentene i forklaringen, sier Fredly.
Fredly svarte nei da DN spurte om han handler på innsideinformasjon. Om kjernen i DNs søkelys på ham, ni aksjehandler med «uvanlig god timing», svarte han:
– Jeg ønsker ikke å kommentere påståtte enkelthandler overfor DN, noe som for øvrig er i tråd med normal banksekretesse.
Reell mulighet?
Tilsynelatende et drømmesvar for DN, praktisk sett. Det er enkelt å føye på i bunnen av saken, og tilbakeviser ingenting av det avisa presenterer i saken. Men ifølge Fredly er ikke saken så enkel:
– Det meste av svaret mitt ble kuttet av DN. Blant annet brukte jeg et eksempel på hvordan man kan treffe godt mange ganger. Jeg tradet RCL-aksjer 200 dager på rad med gevinst. Når DN tok vekk det, kan man bare tenke seg hvor lite av resten av et detaljert svar som ville kommet inn.
Dermed er dette sentrale spørsmål for PFU: Fikk Fredly tid og anledning til å komme med en reell, samtidig imøtegåelse? Fikk han mulighet til tilsvar i forbindelse med oppfølgingssakene?
Ikke mer tid
– Etter mailen torsdag snakket jeg med DN-journalist Bjørn Olav Nordahl. Jeg ba om mer tid og spurte om artikkelen skulle handle om meg eller om ACH. Da fikk jeg beskjed om at den skulle handle om meg, og at jeg ikke fikk mer tid. Artikkelen skulle uansett på trykk lørdag. DN burde ha informert meg om innholdet. Da hadde jeg sittet oppe hele natta for å svare. Men da ville det ikke blitt noen artikkel, sier Fredly.
DN hevder at Fredly har fått tilstrekkelig anledning til å svare for seg.
Et annet spørsmål PFU skal vurdere, er om DN holder seg innenfor Vær Varsom-plakaten med sine antydninger om at det har skjedd innsidehandel og opplysningen om at fem lands myndigheter etterforsker enkelte av Fredlys aksjehandler.
Nøkternhet
Til tross for fjonge biler og en drøy milliard kroner på konto, Fredly hevder at han lever et heller nøkternt liv på Rivieraen. Han viser rundt mellom stilige hoteller og kjørebanen for Monaco Grand Prix, og ender omvisningen på sin heller beskjedne, italienske stamrestaurant.
– DN bruker enkelte av mine vellykkede investeringer til å skape et bilde av meg som en tvilsom investor som lever et luksusliv. Journalistene oppga ikke en eneste åpen kilde i de seks artiklene. De trakk fram ni vellykkede aksjehandler av mange tusen. Jeg har like mange eksempler på dårlige investeringer, sier han.
– Hårreisende
For å illustrere poenget sitt drar han en sammenlikning fra sportsverdenen:
– Ifølge DNs logikk skulle skilegenden Bjørn Dæhlie ha vært stemplet som juksemaker, utelukkende fordi han gikk fortere på ski enn de fleste andre og dessuten var flink til å prikke inn mesterskapsformen. Alle ser hvor hårreisende en slik påstand ville være, sier Fredly.
– Men har du ikke forståelse for at næringslivsaktører må tåle et kritisk søkelys fra mediene?
– Jo, naturligvis. Men forutsetningen må etter min mening være at journalistene opptrer balansert, objektivt og sannferdig. DNs artikler gir en skjev og unyansert framstilling, og bærer preg av forutinntatthet og grove usannheter.
– Er det ikke naturlig å tenke at du har en eller annen form for kilde, for eksempel i Ericssons salgsavdeling, når man hører om de vellykkede handlene dine?
– Er det troverdig at jeg skulle ha primærkilder i alle de ni selskapene DN fokuserer på? Når det gjelder Ericsson, så har jeg hatt samme negative holdning til den aksjen i mange år, og har handlet deretter.
