En video tatt på avstand viser Julian Assange ankomme flyplassen i Canberra.

Assange ankom Australia i juni – så ble det stille

Har ikke stilt opp offentlig noe sted etter løslatelsen.

Publisert

En betent og prinsipiell sak, som berører både internasjonal presse og diplomatikk, fikk sin foreløpige avslutning mens nordmenn flest gjorde seg klare for sommerens ferie.

25. juni ble Wikileaks-grunnlegger Julian Assange fraktet ut av Belmarsh-fengselet i London, der han hadde sittet siden april 2019, og løslatt på Stansted internasjonale flyplass.

Lenge lå det an til at Assange skulle bli utlevert til USA og tiltales etter spionasjelovgivning, noe som kunne bety opptil 175 års fengsel hvis han ble dømt.

Fryktet for livet

Nyheten om løslatelsen gikk verden rundt, selv om både norske og internasjonale medier tidligere hadde fått mye kritikk for å ikke dekke Assanges skjebne tett nok.

Årene i Belmarsh hadde vært harde. De innsatte holdes innestengt 20 timer i døgnet, og Assange skal ha sovet på en yogamatte på cellen for å få lov til å beholde alle bøkene han ville ha, fortalte kona Stella Assange. 

I 2021 stanset en britisk dommer utlevering av Assange til USA på grunn av selvmordsrisiko.

Stella Assange reiste verden rundt for å tale ektemannens sak mens han satt fengslet, og var åpen om at hun fryktet for livet hans i fengselet. I 2022 møtte hun Journalisten til intervju i Oslo.

Samme år skal Julian Assange ha hatt et lite slag.

Erklærte skyld

Men 25. juni 2024 publiserte Wikileaks selv en video som viste Assange skrive under på noen papirer før han gikk ombord på et fly. Neste stopp på veien mot hjemlandet Australia var et rettsmøte på den mikronesiske øya Saipan, en del av det amerikanske samveldet.

Der skulle Assange fullbyrde avtalen med USA som innebar at han erklærte seg skyldig i ett tiltalepunkt og ble dømt til 62 måneders fengsel, en periode tilsvarende den han allerede hadde sonet. 

14 ufrivillige år i London var over for Wikileaks-grunnleggeren, som uka etterpå fylte 53 år.

– Belmarsh virker veldig fjernt

26. juni ankom Assange australske Canberra, og ble gjenforent med familie, blant annet faren John Shipton. Shipton har kjempet sin egen kamp for sønnen, blant annet skildret i dokumentaren «Ithaka».

Nå trengte Julian Assange tid, understreket kona da hun stilte til pressekonferanse.

– Tid til å komme seg og bli vant til å ha friheter. Noen som har opplevd noe lignende har fortalt meg at frihet kommer langsomt, sa Stella Assange.

19. august fortalte hun fra podiet på en spansk konferanse at «Julian nyter friheten og å kunne bevege seg uten restriksjoner. Han gjenoppdager den australske naturen. Belmarsh virker veldig fjernt nå. Det var en veldig tøff tid.»

Ellers har det vært stille, og hovedpersonen selv har ikke uttalt seg til noe eller noen.

– Misbruk skjer fremdeles

En som har hatt kontakt med team Assange den siste tiden, er professor emeritus Rune Ottosen, som gjennom Assange-utvalget i Norsk PEN har engasjert seg i saken i årevis.

Beskjeden var at Julian Assanges helse fremdeles ikke tillater at han gjør offentlige opptredener eller intervjuer, forteller Ottosen.

Rune Ottosen.

Assange-utvalget har forøvrig nylig hatt møte, og tatt stilling i det eksistensielle spørsmålet som oppsto for dem da målet om Assanges løslatelse ble oppnådd.

Og utvalget har bestemt seg for å eksistere videre, nå i større grad som en beredskapsorganisasjon, forteller Ottosen. Det prinsipielle problemet som ligger bak hele Assange-saken må nemlig fremdeles bekjempes: 

– Misbruk av spionlovgivning mot journalister skjer fremdeles, og også i andre land enn USA. Det problematiske med at Assange måtte medgå skyld på ett tiltalepunkt, er at Espionage Act fortsatt fungerer som en latent trussel mot journalister. Vi mener det fremdeles må kreves full henleggelse av saken.

Håper på møte

Det var det totale, og voksende, trykket mot både britiske og amerikanske myndigheter som til slutt faktisk fikk Assange løslatt, er Ottosen overbevist om. Trykk fra australske myndigheter, internasjonale presseorganisasjoner – og internt i amerikansk politikk.

Ottosen tror Biden-regjeringen kan ha sett på saken som potensielt skadelig støy for presidentvalgkampen.

Nå er Assange-utvalget klare til å møte Assange personlig, når det skulle la seg gjøre.

– Ja, vi er klare til å invitere ham til Norge når helsen tillater det, og vil mer enn gjerne møte ham, det være seg i London eller her, sier Ottosen.

Det viderekjempende Assange-utvalget består ellers av William Nygaard, Thorbjørn Jagland, Eva Stenbro, Annette Groth, Erling Borgen og Mads Andenæs.

Powered by Labrador CMS