Atle Vereide. Foto: Magnar Kirknes/Scanpix
Færre journalister og tynnere aviser
Vi må i alle fall til 2011 før medieøkonomien tar seg opp, mener medieanalytiker.
– For ansatte i mediebransjen er krisen selvsagt meget alvorlig. Det blir utvilsomt mange færre jobber, sier Atle Vereide, medieanalytiker i SEB Enskilda til Journalisten.
Aftenposten og DN utfordres
Han mener Aftenposten vil merke krisen spesielt godt fordi avisen er så avhengig av rubrikkannonser.
– Man vil snart kunne bruke brevvekt istedenfor badevekt for å veie avisen. Dagens Næringsliv (DN) har en del av de samme utfordringene i og med at de har betydelig B2B-annonsering (bedrift til bedrift).
Analytikeren tror merkevareannonsering kan falle med 5 til 10 prosent, avhengig av hvordan mediet er posisjonert. På rubrikk mener han man må forvente tosifrede røde tall.
– Det er grunn til å tro at vi ikke står overfor noe strålende annonsemarked i 2010 heller. Annonser er sensykliske, men de fleste medieaktørene vil allikevel ha gode overlevelsesmuligheter. De som har slitt i høykonjunktur, får det imidlertid tøft.
Struktur viktigere enn konjunktur
Når det gjelder Dagbladet og VG, er Vereide mer bekymret for opplag enn annonser.
– Aftenposten er mye mer konjunkturavhengig enn disse to, men avisen er del av et stort konsern som må være forberedt på store svingninger. Derimot ser vi at rubrikk flykter til nett. Disse strukturelle utfordringene kommer til å fortsette.
Han har stor forståelse for at enkelte aktører opplever situasjonen som tøff, men fra et bransje-ståsted mener han det trolig er langt viktigere med det som skjer på det rent strukturelle planet: Nettets styrkede stilling og hvordan konsolideringer, som eierskapet til Edda Media, vil påvirke bransjen.
Også VG-sjef Torry Pedersen har understreket at de strukturelle endringene i bransjen er viktigst. Han sa nylig at høykonjunkturen har tilslørt endringene avisbransjen står overfor og at bransjen bør være veldig bekymret for hvordan rubrikkannonsering emigrerer til nett og løsrives fra journalistikken.
– Hoderulling med hjelp fra finanskrisen
BI-forsker Jo Bech-Karlsen mener finanskrisen som sådan kom som en ”gavepakke” for medieledere som lenge har ønsket å kutte kostnader.
Forskeren hevder i et arbeidsnotat omtalt på BIs hjemmesider i dag at vi må trekke linjene tilbake til 2002-2003 for å forstå dagens nedskjæringer i norske mediehus. Det var da vi begynte å se konturene av dyptgripende endringer i folks mediebruk og i mediene selv. Papiret taper for nettet, og det skjer i stadig raskere tempo. Internett har tvunget fram helt nye organisasjons- og arbeidsformer i mediebedriftene.
– Det er altså teknologiske og strukturelle, og ikke først og fremst finansielle, årsaker til de raske omstillingene i mediebransjen utover på 2000-tallet, hevder Bech-Karlsen.
Norge i en privilegert situasjon
Men tross de dystre utsiktene for journaliststillinger og medienes inntjeningsgrunnlag, er det er grunn til å tro at norske forbrukere likevel vil ha det relativt greit i 2009, i alle fall de som har jobb. Selv om vi vil få flere arbeidsledige, er Norge i en ganske privilegert situasjon internasjonalt, mener Vereide.
Hvor lenge og hvor dyp vil den krisen vi står overfor nå være? – Det er selvfølgelig vanskelig å si. Det som er spesielt nå, er at vi har en global resesjon, men heldigvis ikke en depresjon så langt. De siste arbeidsmarkedstallene fra USA er så svake at du må tilbake til 70-tallet for å finne tilsvarende. Finanskrisen betyr dessuten at tilgangen på kapital er begrenset. Men samtidig har vi myndigheter, også internasjonalt, som både er koordinerte og reagerer kraftfullt. Det tas aktive grep for å styrke økonomien, blant annet gjennom rentekutt, sier analytikeren optimistisk.
Han roper samtidig varsku om at det er fare på ferde hvis myndighetene prøver å redde alle bedrifter, også de som ikke har utsikter til å kunne bli lønnsomme. – Noe ubehag må til for å komme bedre ut av det i neste periode.