Amedia-sjef Anders Opdahl foran det man antar var Kalmarunionens flagg - kongeriket som fra slutten av 1300-tallet besto av Norge, Sverige og Danmark.Foto: Amedia. Montasje
MIDDELALDRENDE MANN OM MEDIA:
Avtalen ingen «såg komma»
Amedias oppkjøp i Danmark overrasket mange. Men vel så overraskende var den svenske avtalen som ble kjent dagen etter.
– Det er ikke sikkert at det kommer til å skje på akkurat
den måten.
Om det ikke er en ordrett gjengivelse, var det omtrent dette
som var budskapet da jeg snakket med Amedias konsernsjef Anders Opdahl på
telefon for cirka to uker siden.
Jeg var i ferd med å sluttføre en spalte hvor jeg synset om hvem
som eventuelt kom til å kjøpe Berlingske Media, som på det tidspunktet «kanskje»
var til salgs. Før publisering presenterte jeg ulike scenarier jeg hadde
beskrevet i min tekst – hva jeg trodde ville skje – for Opdahl. Målet var å forsøke
å få ham til å kommentere. Et scenario jeg presenterte, var at Bonnier News,
som jeg mente var den mest aktuelle kjøperen, kanskje ville kjøpe danskene i en
form for konsortium med Amedia. Noe jeg baserte på at de allerede samarbeider i
Sverige.
Det var i løpet av denne samtalen at Opdahl svarte at det
ikke var sikkert at ting kom til å skje på akkurat den måten. Utover det hadde
han ingen kommentarer.
Traff litt
Veldig forenklet kan vi vel si at jeg bommet, i likhet med
de fleste andre. Men jeg fikk gode tilbakemeldinger på teksten jeg publiserte,
også fra ulike miljøer i Danmark. Dette var vel å merke før fasiten ble kjent
tirsdag.
Til mitt forsvar kan jeg legge til at jeg nevnte Amedia som
en mulig kjøper alene. Hadde jeg stoppet der, hadde jeg kanskje kommet ut av
det med mer ære i behold. Hvis jeg ikke hadde lagt til at det var mindre
trolig.
Mitt andre poeng i spalten handlet om behovet for – eller i
hvert fall ønsket om – konsolideringer i det nordiske mediemarkedet. På den
fronten kom det store nyheter også dagen etter oppkjøpet av Berlingske. Nyheter
som involverte Amedia. Og noe som på sikt kanskje betyr vel så mye for
utviklingen i det nordiske mediemarkedet som det danske eierskiftet.
Om du ikke fikk det med deg, er det ikke så rart, for det
var ikke åpenbart at dette var en stor nyhet ved første øyekast:
Svenske Bonnier News Local, hvor Amedia eier 20 prosent, har
inngått en intensjonsavtale om partnerskap og krysseierskap med NWT Group. Blir
intensjonen til en endelig avtale og godkjent av svenske myndigheter, vil NWT
Media få et eierskap på 15 prosent i Bonnier News Local, mot at Bonnier News
Local får 30 prosent i NWT Media og NWT Distribution.
NWT Media er heleid av NWT Group.
Annonse
Alle kjøper hverandre
Som den svenske mediekommentatoren og Dagens
Media-spaltisten Anders Malmsten skriver i sitt nyhetsbrev Malmsten om Medier:
«Alla köper alla».
Fakta
Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/ Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.
Et morsomt poeng, men han peker på noe som kanskje er mer
interessant: NWT er nest største eier i Polaris Media.
Ved årsskiftet eide svenskene cirka 27,8 prosent av det
norske konsernet. Bare Schibsted er større. Sistnevnte kjøpte seg opp i sommer
og eier nå drøyt 33 prosent.
Og som Malmsten påpeker videre:
«I 2019 kjøpte Polaris sammen med NWT og
Västerbottens-Kuriren (VK) Stampen, Vest-Sveriges store mediekonsern, foran
Bonnier. Mange i mediebransjen har i ettertid sett Stampen, NWT og VK som
nærmest en del av Schibsted.
Men i stedet for å øke samarbeidet med Stampen og Polaris,
velger NWT nå å samarbeide med Bonnier i stedet.»
Nå bør det kanskje legges til at på denne siden av
riksgrensa blir nok ikke koblingen mellom Polaris og Schibsted tillagt helt den
samme tyngden, i hvert fall ikke av alle, men det er likevel en utvikling og et
skifte som kom overraskende på mange. Et utvalg svenske medieledere oppsummerer
det på denne måten i Dagens Media: – Såg det inte komma.
Partnerbytte
Og hva skjer nå fremover?
Eller som Malmsten spør:
«Blir Bonnier nå partner til Schibsted? Er
Västerbottens-Kuriren partner med både Schibsted og Bonnier? Kommer Amedia til
å skape et samarbeid mellom Sydsvenskan og Berlingske på den andre siden av
Øresund?»
Jeg vil i hvert fall tro at man i både Polaris og Schibsted etter disse omveltningene tenker: Hva betyr dette for oss?
Med denne avtalen vil mulighetene for Polaris til å vokse i
Sverige tilsynelatende bli blokkert, eller i hvert fall bli kraftig hemmet. Noe som
også må ses i sammenheng med at det etter hvert er begrenset hva Polaris kan
gjøre på det norske lokalavismarkedet. Det er ikke mange mulige oppkjøp igjen.
Forholder vi oss til aviser, selv om det blir stadig mer
uklart hva som egentlig er en avis slik medieverdenen utvikler seg, er det nå
også mer uklart hvordan Schibsted ser for seg å utvide butikken. Til Medier24
sier konsernsjef Siv Juvik Tveitnes at Schibsted aldri vurderte å kjøpe
Berlingske og at Danmark ikke er på deres agenda.
Betyr det at Schibsted har konkludert med at de eier «nok»
aviser, og heller er på utkikk etter andre medier? Konsernet har vist at de
ønsker å satse på lyd og levende bilder. Er det her fremtidige investeringer
vil komme?
Svenske TV4 er trolig til salgs, og flere har spådd at
Schibsted kan være en mulig kjøper.
Annonse
Burde beholdt TV 2?
For en del år siden ble jeg sittende ved siden av en
Schibsted-topp i lunsjen på en mediekonferanse. Han var den gang åpen om at
salget av eierandelen i TV 2 kanskje ikke var det lureste konsernet hadde
gjort. Selv om det var en veldig annen situasjon, og Schibsted den gang følte
seg presset ut av Egmont og A-pressen.
TV 4 kan bli et fint plaster på såret. Kanskje. For det
er nok av utfordringer som venter ny eier. Telia kjøpte mediehuset av Bonnier i 2019 for
ti milliarder svenske kroner. Tidligere i år skrev svenske medier at prisen nå
sannsynligvis er en god del under fem.
Likevel, i lyset fra en TV-skjerm var kanskje ikke Schibsteds
plutselige – og i ettertid mislykkede – investering i Viaplay en fullt så merkelig
handling.
Hestebytte
Men tilbake til denne ukes hendelser:
Hva er det så som fikk svenske NWT til å satse på en annen
hest?
Kanskje bommer jeg like mye her som da jeg spådde hvem som
skulle overta Berlingske, men jeg tror likevel at det kan være to faktorer som
har betydd mye:
Teknologi: Ved å inngå et samarbeid med Bonnier
News Local, får NWT tilgang til Bonniers teknologiplattform og videre utvikling. Polaris har
satset vesentlig mindre på teknologi enn Bonnier og Amedia, og bruker i stor
grad Schibsted-løsninger.
+Allt: Bonnier har kopiert Amedias norske
+Alt-løsning, som utover en ekstra «l» i navnet bygger på samme prinsipp som den
norske varianten. I Sverige får man i tillegg til en rekke lokalaviser også
riksavisene Expressen og Dagens Nyheter. Dog er det en del hull i det svenske
dekningskartet. En avtale med NWT vil fylle noen av dem.
Trussel fra Trøndelag
Hvordan skal Polaris og største eier Schibsted møte dette?
En mulighet er at Polaris knyttes enda sterkere til Schibsted. Det finnes
rasjonelle grunner for det. Men blir det for tett, vil det trolig møte sterk
politisk motstand.
Ikke minst fra en trønder og tidligere kulturminister som
forrige helg kjempet seg inn på førsteplassen på stortingsnominasjonslista til
Trøndelag Arbeiderparti.
At de tre store aviskonsernene ikke skal bli færre, har
lenge vært en kampsak for Trond Giske. Kommer vi til det, vil ikke en slik
løsning gå upåaktet hen. Han er trolig heller ikke alene om å mene det. Kanskje
får de ikke flertall, men støy vil det bli.
Samtidig, som erfaringene fra denne uka har vist:
Det er ikke sikkert at det kommer til å skje på akkurat den
måten.
«Middelaldrende mann om media» er en fast Journalisten-spalte. Les flere spalter her.