Bare redaktør kan avgjøre om dokumenter kan utleveres

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Aftenpostens journalist Vegard Venli hevder i et innlegg i Journalisten, at Norsk Redaktørforening «har gått rett på limpinnen» når vi støtter NRKs beslutning om ikke å utlevere redaksjonelt materiale til Sivilombudet. 

Det kan vi avkrefte. Derimot er vi opptatt av den redaksjonelle uavhengigheten. 

Et forsøk på å rydde litt: 

1.

Det har vært mye snakk om at NRKs dokumenter (i hvert fall for øyeblikket) ikke direkte er å regne som kildesensitive. Kildevernet kan være et poeng, men også en avsporing. Det er ikke slik at det er spesifikt kildesensitivt materiale hos NRK som er unntatt fra offentlighetsloven.

Unntaket gjelder «dokument hos NRK AS som er knytte til redaksjons- og programverksemda i selskapet», slik det er formulert i forskriften til offentlighetsloven. 

Unntaket gjelder altså uavhengig av innholdet i dokumentene. Poenget er at NRKs redaksjonelle virksomhet ikke er omfattet av offentlighetsloven overhodet. Dette blant annet fordi det ikke skal være slik at noen utenfor NRKs redaksjon skal sitte og vurdere hvorvidt ulike opplysninger skal unntas eller ikke, etter offentlighetslovens unntaksregler. Å utstyre NRK med svarte tusjer som de skal «sladde» kildesensitive opplysninger med, slik Venli foreslår, er dermed et forslag som ikke svarer på de utfordringer saken reiser.

På offentlighetsutvalgets åpenhetsseminar mandag hevdet Venli at det ikke var problematisk å oversende materiale til embetsverket for vurdering i kulturdepartementet, ettersom de har taushetsplikt. Samme argumentasjon har også Sivilombudet brukt overfor NRK. Dette vitner om manglende forståelse for grunnleggende presserettslige og presseetiske prinsipper. 

2. 

Spørsmålet er hvilke dokumenter som er «knyttet til» NRKs redaksjons- og programvirksomhet, og hvem som skal avgjøre det. For Norsk Redaktørforening er det et åpenbart svar på det spørsmålet: Ansvarlig redaktør i NRK – det vil si kringkastingssjefen. 

Ingen annen medievirksomhet ville selvsagt akseptere at et statlig organ skal overprøve hva redaktøren mener hører til den redaksjonelle virksomheten. Dersom NRKs redaksjon skal betraktes og behandles som et uavhengig medium på linje med alle andre redaktørstyrte medier, må dette bli konklusjonen også for dem. Det er et prinsipp vi vil kjempe for uansett hvilken redaksjon det er. Vi kan altså ikke se på NRKs redaksjon som et forvaltningsorgan, slik noen kan synes å tro. Det er den nemlig ikke. Den er et uavhengig, redaktørstyrt medium. 

3. 

Venlis frykt er at dersom NRK får holde disse dokumentene tilbake, vil praksisen «spre seg som ild i tørt gress, blant alle andre offentlige virksomheter som er underlagt offentlighetsloven.» 

At dette skulle ha en smitteeffekt blant «virksomheter som er underlagt offentlighetsloven», illustrerer misforståelsen. Poenget er, nok en gang, at NRKs programvirksomhet ikke er underlagt offentlighetsloven, i motsetning til forvaltningen. 

Men viktigere er dette: NRKs holdning i denne saken vil ikke flytte praksis i forvaltningen en millimeter. Hvorfor ikke? Fordi forvaltningen kan gjøre akkurat dette i dag. Og de gjør det. Det finnes ingen sanksjoner for brudd på offentlighetsloven. Det har medieorganisasjonene jobbet for å endre i mange år. Ikke minst gjelder dette Pressens offentlighetsutvalg, der Venli har vært medlem i mange år. 

Det alvorlige er uansett ikke at en gravejournalist i Aftenposten har denne forståelsen av lovverket og NRK som institusjon. Det alvorlige er at Sivilombudet mener at anerkjente prinsipper for redaksjonell uavhengighet og pressefrihet er underordnet Sivilombudsloven. Det kommer aldri Norsk Redaktørforening til å akseptere.

LES OGSÅ:

Departementet om NRK-påstand: – Stemmer ikke

NRK knallhardt ut mot Sivilombudet: – Forventer at departementet tar sterk avstand