BBC feirer 100 år – og må nedskalere

«This is 2LO, Marconi House, London calling».

Slik startet den første BBC-sendingen en snau måned etter at selskapet ble grunnlagt. Arthur Burrows leste meldingen to ganger – én gang raskt og én gang sakte – slik at lytterne kunne ta notater, ifølge BBC selv.

100 år senere er British Broadcasting Corporation en global mediegigant. BBC World Service kringkaster på 41 språk. Til sammen når BBC 492 millioner mennesker ukentlig.

Men samtidig som hundreårsjubileet feires, fører drastiske budsjettkutt til usikkerhet om framtiden.

I mai annonserte britenes daværende statsminister Boris Johnson enorme utgiftskutt på 500 millioner pund årlig for kringkasteren. Det innebærer at 1.000 av de 22.000 medarbeiderne må gå.

Tidligere i oktober ble det kunngjort at over 382 mister jobben når BBC slutter med sendinger på arabisk og persisk.

Britenes kringkaster

Selv om BBC er en global aktør, har kringkasteren alltid hatt sterk forankring i det britiske.

– BBC er et uttrykk for vår sans for humor, interesser eller verdier. Det tilhører oss, sier BBCs offisielle historiker Jean Seaton.

BBC er en av Storbritannias sterkeste merkevarer og har bevart formålsparagrafen fra 1922: Å informere, utdanne og underholde.

– Det gjennomsyrer alt vi ønsker å gjøre, sier James Stirling, som leder 100-årsjubileet.

Teknologisk pioner

I 1932 hadde teknologien utviklet seg tilstrekkelig til å tillate kong George V å snakke til det britiske imperiet for første gang på radio.

Det startet BBC Empire Service – forløperen til BBC World Service. Kongens stemme ble hørt for første gang av millioner av mennesker på samme tid.

Som første i verden begynte BBC med fjernsynssendinger i 1936, 24 år før NRK. Farge-TV kom i 1967. NRK var på banen med fargesendinger kun fire år senere.

Norske sendinger under krigen

Ved slutten av andre verdenskrig hadde BBC sendinger på 45 språk i tillegg til engelsk – blant annet norsk. Under krigen tyvlyttet mange til de norske BBC-sendingene fra London. Bak disse sendingene sto norske redaksjonsmedarbeidere som fulgte den norske regjeringen i eksil.

Sendingene startet med Beethovens skjebnesymfoni, etterfulgt av ordene «Dette er London», gjerne opplest av Toralv Øksnevad – stemmen fra London, ifølge NRK.

Før nordmenn hadde fjernsynsapparater kunne britene følge dronning Elizabeths kroning i 1953. 21 millioner mennesker fulgte sendingen.

Snaue 30 år senere så 750 millioner bryllupet til daværende prins Charles og lady Diana Spencer, som fortsatt er en av de mest sette TV-sendingene noensinne.

I desember 1997 ble nettsiden bbc.co.uk lansert.

Politisk omstridt

BBCs politiske og ideologiske forankring har lenge vært debattert.

I brexit-valgkampen ble kringkasteren anklaget for å promotere «bremain»-siden. Ministre har også beskyldt BBC for å fokusere for mye for byene og urbane eliter og for lite på arbeidere.

I en medievirkelighet med hard konkurranse får også BBC kritikk for å produsere et for kommersielt produkt.

Programleder Nick Robinson i radioprogrammet Today», som sju millioner lytter til daglig, sier at BBC ikke kan overleve uten at folk lytter, leser og ser på.

– Hvis mine barns generasjon kommer til den oppfatningen at de egentlig ikke trenger BBC, at de kan få alt fra Youtube, så er vi ferdige, sier han til The Daily Telegraph.

Journalist Ros Atkins sier at BBC i økende grad fokuserer på plattformer som Twitter, Instagram og Tiktok. Likevel er Atkins klar over at fremtiden vil bringe store utfordringer.

– Det vil påvirke alle som jobber her, sier han.

LES OGSÅ:

John Cleese får eget show på høyreorientert britisk tv-kanal