Fevennen ikke eneste med vekst

Men det går ikke like bra for alle nettbetalingstjenestene.

I Ål i Hallingdal sitter ansvarlig redaktør Bjarne Tormodsgard og er ganske fornøyd. Etter at Hallingdølen stengte nettsiden for gratisbruk, med unntak av enkelte hendelsessaker og fellesnyheter, har inntektene og opplagstallet økt.

Selger godt på nett

Riktignok kom det noen negative reaksjoner fra leserne med en gang, noen som sa sin mening over telefonen, men flere av disse har i ettertid blitt abonnenter. Tormodsgard sier antall nye abonnenter ved utgangen av april var 150, av disse er snaut 100 en nettoøkning.

Også inntektene på nett øker, forteller redaktøren. Selv om sidevisningene er falt med 15 prosent og unike brukere har falt 25 prosent, leser brukerne flere sider. Sider per besøk har økt med 15 prosent siden omleggingen.

– Og så kan vi avblåse frykten for at inntektene faller når man legger om som vi har gjort. Etter årets fire første måneder har vi en økning på 30 prosent i annonseinntektene på nett. Dette skyldes nok oppmerksomheten vi har fått, og så har vi vært flinkere til å jobbe inn mot nett, sier redaktøren.

I fjor omsatte Hallingdølen for snaut to millioner kroner i nettannonser. Ifølge Tormodsgard har man ikke kommet skikkelig i gang med annonsesalg på de øvrige digitale plattformene, bortsett fra videoannonser. Men annonsevolumet øker, både på papir og nett.

– Ifølge siste tall ligger vi foran budsjett, sier redaktøren.

Is i magen

Foran budsjett er de kanskje i Kristiansand og Fædrelandsvennen òg. En uke etter at de lanserte sin nye abonnementsmodell, har avisen fått 300 nye årsabonnenter og ytterligere 300 abonnenter på kortere løsninger, som døgnpass.

Sjefredaktør Eivind Ljøstad sier at ingen kan ta fra avisen at lanseringen var vellykket. Likevel er det fortsatt et stykke før han kan slå fast hvor vellykket. I fjor falt opplaget med 1.330 eksemplarer. Det skal fortsatt noen til før fallet er snudd til vekst.

Fevennen bruker opplags- og abonnementstall for 14. mai – da den nye ordningen var lansert, som parameter for å kunne slå fast vekst, stagnasjon eller fall.

– Vi skal uansett være rasjonelle og iskalde. Og så vil vi se om brukeropplevelsen er så god som den skal, sier han.

Bak målene

Da Møre-Nytt først gikk på nett, tok de den helt ut og lanserte betalingstjenester. Der får brukerne av nettavisen fem artikler gratis i måneden, men så må de betale.

Målet for fjoråret var å få 400 betalende brukere. Men de ligger bak målet. Etter årets fire første måneder har Møre-Nytt nær 320 betalende brukere, et stykke bak målet om 600 betalende i år.

– Vi er ikke skuffet. Det er viktig. Og vi tror at nettbetaling i en eller annen form er nødvendig for fremtiden. Dette helt nytt, og det kan være at vi var veldig tidlig ute, sier ansvarlig redaktør Rune Sæbønes.

Så pass tidlig ute var Møre-Nytt at betalingsløsningen ikke fungerte som den skulle.

– Kundene blir irritert når de ikke får til å betale. Men nå er alt som det skal.

Ambisjonene er ennå ikke justert og tålmodigheten holder. Nå skal avisen også jobbe hardere for å øke annonseinntektene på nettsiden.

Flere venter

Det er ventet at flere andre medieaktører ruller ut nye betalingsløsninger på nett. Tønsbergs Blad og Drammens Tidende har allerede varslet at de vil komme med sine løsninger i år. Etter det Journalisten kjenner til vil Tønsbergs Blad TB+ være oppe og stå før fellesferien. Like etter vil Drammens Tidende trolig komme med sin løsning.

Også i tidligere Media Norge planlegges det. I Stavanger Aftenblad vurderes en betalingsløsning før årsskiftet. Hvilken løsning Aftenbladet går for, blir neppe klart før til høsten.

I siste halvår av 2013 ser Arve Løberg i Trønder-Avisa for seg at deres aviser begynner å kreve betaling av sine nettbrukere. Da vil trolig hovedavisen ha samme løsning som Fevennen og Hallingdølen, mens de mindre avisene vil ha en løsning på linje med Møre-Nytt.

 Ål i Hallingdal sitter ansvarlig redaktør Bjarne Tormodsgard og er ganske så fornøyd. Etter at Hallingdølen stengte nettsiden for gratisbruk, med unntak av enkelte hendelsessaker og fellesnyheter, har inntektene og opplagstallet økt.

Riktignok kom det noen negative reaksjoner fra leserne med en gang, noen som sa sin mening over telefonen, men flere av disse har i ettertid blitt abonnenter. Tormodsgard sier antall nye abonnenter ved utgangen av april var 150, av disse er snaut 100 en nettoøkning.

Også inntektene på nett øker, forteller redaktøren. Selv om sidevisningene er falt med 15 prosent og unike brukere har falt 25 prosent, leser brukerne flere sider. Sider per besøk har økt med 15 prosent siden omleggingen. – Og så kan vi avblåse frykten for at inntektene faller når man legger om som vi har gjort. Etter årets fire første måneder har vi en økning på 30 prosent i annonseinntektene på nett. Dette skyldes nok oppmerksomheten vi har fått, og så har vi vært flinkere til å jobbe inn mot nett, sier redaktøren.

I fjor omsatte Hallingdølen for snaut to millioner kroner i nettannonser. Ifølge Tormodsgard har man ikke kommet skikkelig i gang med annonsesalg på de øvrige digitale plattformene, bortsett fra videoannonser. Men annonsevolumet øker, både på papir og nett.

– Ifølge siste tall, så ligger vi foran budsjett, sier redaktøren.