I mange år har journalistparet Kristin Jonassen Nordby og Torkil Torsvik snakket om å flytte utenlands, men med tre barn, full hverdag og interessante jobber på hver sin kant, har det bare blitt med praten.
Det var helt til Nordby fikk nyss om at Khronos Brussel-korrespondet Espen Løkeland-Stai skulle hjem til Norge.
En drøm
– Bærer du dette ut? Gutter, nå er det middag!
Nordby og Torsvik inviterer Journalisten med hjem til flyttekaoset i slutten av juni. Katten Melis smyger seg rolig rundt middagsforberedelsene. Pappesker står spredt rundt i huset i Oslo, der de fleste møblene, og Melis blir igjen hos det italienske paret som skal leie boligen når familien på fem setter nesa sørover.
– Det har vært en drøm. I fjor vinter bestemte vi oss for å begynne å sjekke etter muligheter, og da jeg så at Khronos korrespondent skulle begynne å jobbe på Stortinget, tenkte jeg: Det!
– Så var Torkil veldig kul. Dette ble han med på uten at vi ante hva han skulle gjøre, hvordan det kom til å bli, og om vi kom til å ha økonomi til å flytte med tre barn, sier Nordby og ler godt.
Torsvik, som for tiden jobber med å lage ettermiddagsradio for Radio Rock, plukker opp minstemann på fanget. Det er en av de varme dagene i juni og sola skinner gjennom grønne, frodige trær.
–Jeg gikk egentlig bare rett til sjefen og sa at: «Nå skal jeg til Belgia».
Han forteller om en radiobransje som etter korona har blitt mye mer fleksibel, der de før måtte møte opp i studio, er det nå fullt mulig å lage radio fra soverommet.
– Jeg håpet at sjefen skulle si ja til å kjøre sendinger fra Belgia. Det vi har bygd opp i Radio Rock de siste sju åra, med ettermiddagssendingene og podkasten «Gammal Maiden», det er leit å bare legge ned over natta, forteller han.
– Infrastrukturen er på plass, vi har hatt testa teknologien, kan vi ikke bare kjøpe noe utstyr, og så tar jeg sendinga fra Waterloo? sa jeg til sjefen. Det var før påske. Første dag etter påske hadde han sjekka alt med teknisk avdeling, og sa: «Det her gjør vi.»
Annonse
Rockeskorrespondent
Torsvik blir med det Radio Rocks aller første rockekorrespondent, kanskje til og med den første rockekorrespondenten i norsk historie. Han forteller om nettverksmuligheter, om uante intervjumuligheter, og at bandene og musikerne han vanligvis snakker med og om i radioprogrammet frekventerer Brussel litt oftere enn Oslo og Norge.
– Det er vinn-vinn for alle, også er det veldig lurt å få litt miljøskifte òg, etter sju år på samme sted .
Torsvik skal hovedsendingene fra soverommet i Waterloo. Der skal han rigge seg opp med nettlinjer inn til studio i Oslo, og «CleanFeed» som gjør at han kan ha gjester på telefon med såpass bra lyd at det ikke egentlig har noe å si på kvaliteten.
– Jeg tror ikke sendinga lider noen nød av flyttinga, kanskje det er med på å skape en ny bølge innenfor radio. Det kan godt være mange som begynner å tenke i samme bane. Det er mange som har sommerhus i Italia. Frankrike, Spania, ler han før han legger til:
– Det er jo et eventyr.
Kaos
Nordby har nettopp skrevet under en kontrakt med Khrono som er ment å vare i to år. De tar likevel ett år av gangen, for alt avhenger av at barna trives, forteller de.
Familien har allerede vært på ekskursjon i Brussel, de har funnet seg et hus de tror de kommer til å trives i, der de vet det er flere i samme situasjon som dem i nærheten.
Men før de kommer så langt, før de kjører bilen inn på båten, er det rydding og flytting som står på agendaen.
I tillegg har Nordby brukt forsommeren til å si ha det til gode kollegaer i Oslo kommune der hun har jobbet som kommunikasjonssjef i Barne- og familieetaten, og hei til nye i Khrono.
– Flytteprosessen er heftig, det er kaos, men det har vært kjempehyggelig å hilse på kollegaer.
Annonse
Har savnet menneskemøtene
Det er nå åtte år siden Nordby sluttet i jobben som nyhetsleder Aftenposten og startet i jobben som mediesjef i Redd Barna. Når hun blir stasjonert i Brussel, skal hun også dekke utenriksjournalistikk andre steder for Khrono.
Det betyr at hun også skal dekke resten av Europa, inkludert Norden, når hun går i gang med jobben i begynnelsen av august.
– Jeg gleder meg veldig til å komme tilbake til journalistikken. Alle menneskemøtene, det er det jeg har savna mest. Tenk så fint det blir, en liten togtur, så er jeg plutselig i London.
Torsvik ser på Nordby og smiler.
– Eventyret er jo det vi som familie kommer til å få oppleve. Vi kommer nok nærmere hverandre. Tenk på alt vi kan gjøre sammen, vi har halve Europa foran dørstokken hvor du kan stå opp fredagsmorgenen og sjekke været i Paris, Amsterdam, Hamburg, Luxembourg, det meste er to timer unna, sier han.
En stor sorteringsjobb
Eldstemann har takket for maten og dratt til sitt, og mens de to minste hopper på trampolina, rydder Torsvik og Nordby av bordet.
Vi har kvitta oss med masse, masse, masse, sier Nordby mens hun balanserer et brett med matrester ned den trange tretrappa i hagen.
– Det er deilig det, men vi har likevel en stor sorteringsjobb å gjøre. For hva tar vi med og hva legger vi igjen på loftet? Hvilke av disse vinterklærne skal med, og blir det egentlig ordentlig vinter, spør hun.
Torsvik legger til:
– Det kan bli kjølig der. De hadde to dager med frost i fjor vinter, det er ingen som har vinterdekk, så det blir vel fort kaos når det fryser på. Vi tenker også at vi har lyst til å ta en tur eller to opp til Alpene, så vi pakker vinterdekkene vi.