Klikker oss til uvitenhet

Ved avslutningen av 2010 har en rekke medier oppsummert ”nyhetsåret 2010”, og jeg er nok ikke den eneste som har reflektert over hva vi sitter igjen med av hendelser fra året som gikk. Dessverre virker det som om 2010 bare har vært enda en omdreining på skruen i den kjendisfikserte skrustikka. Kjendissladder, reality-pjatt, puppedamer og DU-journalistikk synes å overta mer og mer. Og i jakten på lesere følger det seriøse politiske stoffet etter. Mer og mer overfladisk politisk dekning, etter mal av realityshow, hvor parti- og statsledere fremstilles som ivrige deltagere som vi skal stemme inn eller ut.

Vi elsker å hate underholdningsjournalistikken, og mesker oss i å drite ut journalister og medier som hengir seg til den slags sysler.

Men fakta er at vi dessverre ikke kan skylde på noen andre enn oss selv. De beinharde fakta kom VG Nett med på nyttårsaften , da de gjenga de ti mest leste sakene i året som nå er gått.

Skal vi tro nettleserne og VG Nett, er noen av de mest interessante hendelsene i 2010 blant annet historiene om at verdens største breiflabb ble fanget i Hordaland, at en frokostblanding var full av insekter, at en monsterrotte forspiste seg på proteiner, og at en sykemeldt mistet jobben etter Facebook-melding. Sammen med mer groteske og tragiske historier som at faren lå død i to år uten at barna oppdaget det, kvinne døde på egen fødselsdagsfest og en dødsulykke på E6, er dette det som altså har fått norske nettlesere til å klikke som gale i året som gikk.

Situasjonen på Haiti, jordskjelvet i Chile, krigen i Afghanistan, eller viktige hjemlige politiske debatter er langt unna noen toppliste. Selv ikke Senterpartiets iherdige innsats for å sette politikk på dagsorden både gjennom ulovlig partistøtte, armbånd eller monstermaster har nådd opp på listene. Trøsten er at Marianne Aulies Twitter-eskapader heller ikke er det.

Nettmediene lever selvsagt av klikk. Akkurat som vi får de politikerne vi velger, får vi det mediebildet vi klikker. Dette er derfor ikke noe oppgjør med tabloide underholdningsjournalister eller leserkåte redaktører. For det er vi selv som klikker oss til uvitenhet, dumhet og et forflatet mediebilde.

Dette er derfor en oppfordring om å endre klikkevanene våre.

Jeg for min del har følgende nyttårsforsetter i år:

1. Jeg skal IKKE klikke på saker om puppedamer fra inn- og utland, reality-kjendiser verken av bondsk eller paradisisk opphav, eller ”superbloggere” som Voe, Wulff, flinke piker eller fotballfrue.

2. Jeg skal IKKE la meg lure til å tro at nyheter om TV-programmer er nyheter.

3. Når jeg først finner en interessant og opplysende artikkel om politikk, samtid eller utenriks, skal jeg klikke den 10 ganger, og oppfordre alle andre til å gjøre det samme.
 

Godt nytt medieår!