Stilling ledig: Styremedlem

Butikkjeden Jula har fått oppmerksomhet i svensk presse de siste dagene, etter at konsernet har annonsert etter et nytt styremedlem i avisen Dagens Industri.  Ettersom stillingsutlysninger der det søkes etter styremedlemmer er like sjeldne i Sverige som i Norge, har annonsen vakt oppsikt.

I et intervju i gårsdagens utgave av Dagens Industri forklarer styreleder i Jula, Bengt Andersson, at de valgte denne rekrutteringsmetoden for å se hva som finnes på markedet utover de vanlige styreproffene. Når avisa spør Andersson hvordan de har rekruttert tidligere styremedlemmer svarer han: “Då har vi haft kontakter med olika personer som vi har ställt frågan till. Det är första gången vi rekryterar på det här sättet”.

Jula har altså inntil dette gjort akkurat som andre norske og svenske bedrifter - rekruttert via nettverk eller henvendt seg til profilerte personer. I mediene framstilles nettverk ofte som noe negativt, fordi fenomenet for det meste omtales i sammenheng med uryddige, urettferdige eller til og med ulovlige prosesser. Manuela Ramin-Osmundsens ansettelse av Ida Hjort-Kraby som barneombud er et eksempel på en sak der det ble satt et svært kritisk søkelys på nettverk innen politikk og næringsliv, og særlig på Ramin-Osmundsens eget nettverk. På den andre siden har Karita Bekkemellem uttalt til Bergens Tidende (23.02.2008) at hun var lite flink til å pleie nettverk, og at dette kan ha vært årsaken til at hun manglet støtte i sin statsrådpost og dermed måtte gå av. Bekkemellems uttalelse synliggjør hvor avgjørende nettverk faktisk er for ledere, men også hvordan makten konserveres.

I diskusjonen om kvinneandelen i styrer pekes det ofte på at rekrutteringen foregår i nettverk, og at kvinner faller utenfor. Denne typen “Gutteklubben Grei”-argumenter møtes ofte med motargumenter om at det ikke finnes så mange kompetente kvinner å velge mellom, og at mange kvinner sier nei til forespørsler om ledende stillinger. Julas styreleder kjenner åpenbart til argumentene, for han uttaler: “Här har de verkeligen en chans. Vi behöver inte leta utan här kan de som är interesserade själva ta chansen efter att ha läst Dagens Industri”.

Nå er det selvsagt to helt forskjellige ting å rekruttere nye medarbeidere og å rekruttere styremedlemmer. I små bedrifter består styret oftest av aksjeeierne og eventuelt noen familiemedlemmer, og åpen rekruttering utenfra vil derfor være uaktuelt. Videre er det slik at styremedlemmers forpliktelser i all hovedsak bestemmes av aksjeloven og ikke av arbeidsmiljøloven, for å nevne noen av forskjellene. Likevel burde Julas utradisjonelle måte å rekruttere styremedlemmer på også kunne tjene flere bedrifters interesser, og bør derfor ikke avfeies som et markedsføringsgrep.

Åpne utlysninger vil, som Andersson i Jula påpeker, gi et større tilfang av kandidater utenfor eiernes og ledelsens nettverk. Det er en god måte å profilere selskapet på som et supplement til ordinær markedsføring, ettersom stillingsannonser synliggjør bedriften på en mer nøktern og annerledes måte. Slike utlysninger vil også skape større åpenhet, noe som er et satsningsområde for mange bedrifter etter at samfunnsansvar har blitt satt på agendaen. En slik åpenhet vil gi pressen mer innsyn i bedriftene. Den første norske bedriften som gjør som Jula fortjener derfor et stort medieoppslag!