Bloggere utgjør injurietrussel

Den største injurietrusselen er at mange er blitt sin egen redaktør, mener Datatilsynet.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Medieorganisasjonene har kommet med krasse utfall til det nye forslaget til injurielov i sine høringsuttalelser. De har kalt forslaget ytringsfrihetsfiendtlig og et demokratisk tilbakeskritt, men de har oversett den alvorligste mangelen ved forslaget, mener Datatilsynet.

Ignorerer internett

– Det er eksepsjonelt at man i 2008 klarer å lage et lovforslag uten å ta fatt i internett i det hele tatt. Det er godt gjort, sier Guro Slettemark, seniorrådgiver i tilsynets juridiske avdeling.

I sin høringsuttalelse skriver tilsynet at den alvorligste mangelen med høringsnotatet er at den ikke tar opp til diskusjon den teknologiske utvikingen man har hatt de siste årene og konsekvensene dette har for krenkende ytringer.

– Kraftige, sofistikerte søkemotorer i kombinasjon med stadig økende lagringskapasitet gjør at hele verden får tilgang til de publiserte ytringene. Dette medfører at en ærekrenkelse har et langt større skadepotensial enn tidligere og er en virkelighet lovgiver bør ta stilling til, heter det i uttalelsen

Dette er en ganske annen innfallsvinkel enn den vi har sett fra medieorganisasjonene?

– Det er klart at presseorganisasjonene snakker mer ut fra egne interesser, men det er ikke der skoen trykker, slik vi ser det. Vår bekymring er primært knyttet til manglende ordninger for å kunne fjerne krenkende ytringer på nett. Det at folk er blitt sin egen redaktør utgjør den største utfordringen, sier Slettemark.

Større nedslagsfelt

Hun presiserer at Datatilsynet ikke nødvendigvis tror det er straff og pine som er viktig, men det å få fjernet informasjon fra internett slik at ærekrenkelser ikke blir liggende.

– En ærekrenkelse har i vår tid et mye større nedslagsfelt enn før. Ytringer i skriftlig form vil i all hovedsak også være publisert på nettbaserte medier.

Sensurmuligheter

Under norsk lov vil ærekrenkende ytringer fra privatpersoner på nett berøres av e-handelsloven i den forstand at nettverter er rettslig ansvarlige for ulovlig innhold som ligger på deres vertsmaskiner, dersom innholdet ikke fjernes.

– Her ligger det en stor fare for privat sensur av kontroversielle ytringer, siden det i mange tilfeller er vanskelig å vite hva som faktisk er ulovlig. Nettleverandører vil gjerne velge letteste utvei for å slippe å ha ansvar, sa Anine Kierulf i advokatfirmaet Schjødt da Journalisten nylig snakket med henne om en lignende problemstilling.

Powered by Labrador CMS