Redaktøransvar på nett global gråsone

Bygningsfirma krever at Google avslører anonym blogger.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Et lite indisk bygningsfirma krever at Google Inc. oppgir identiteten til bloggeren «Toxic Writer», som de hevder har ærekrenket firmaet på den Google-eide tjenesten Blogger.com.

Kan bli tvunget til avsløring

For å oppnå dette har Mumbai-baserte Gremach Infrastructure Equipments tatt ut søksmål i Mumbai mot det indiske datterselskapet til internettgiganten. Under indisk lov er nettleverandører ansvarlig for innholdet på egne nettsider. Hvis Google taper og blir tvunget til å avsløre bloggerens identitet, kan det sette en vanskelig presedens, melder Wall Street Journal.

Også i Norge har nettleverandører et ansvar for innholdet på egne sider, selv om de bare er en plattform for eksempelvis blogger.

– I en papiravis vil redaktøren i utgangspunkt være ansvarlig for alt som publiseres. Rent tekniske medvirkere, de som bare trykker avisen, vil ikke kunne stilles til ansvar. For elektroniske medier skal e-handelsloven egentlig også begrense ansvaret for tekniske medvirkere, men dette er gjort på en slik måte at nettverter er rettslig ansvarlige for ulovlig innhold som ligger på deres vertsmaskiner dersom innholdet ikke fjernes, sier Anine Kierulf, i advokatfirmaet Schjødt til Journalisten.

Ansvar over landegrensene?

Som eksempel på dette trekker hun fram saken med Human Rights Services (HRS) i våres. Nettselskapet Imbera AS, som var nettvert for HRS’ hjemmeside, fjernet Muhammed-karikaturer fra HRS’ sider fordi de mente de utgjorde en sikkerhetsfare.

– Her ligger det en stor fare for privat sensur av kontroversielle ytringer, siden det i mange tilfeller er vanskelig å vite hva som faktisk er ulovlig. Nettleverandører vil gjerne velge letteste utvei for å slippe å ha ansvar, presiserer Kierulf.

Hun forklarer at hvorvidt norske domstoler har jurisdiksjon over utenlandske foretak beror på deres tilknytning til Norge. Litt avhengig av selskapsform, kan for eksempel et utenlandsk selskap med filial i Norge saksøkes her, og det er dette som nå skjer med Googles datterselskap i India.

Juridisk gråsone

– Dette er en eneste stor juridisk gråsone. Hvis en pakistansk blogger oppretter en blogg på vgb.no, kan da pakistansk rett pålegge oss å utlevere personlig informasjon? Det utvider i tilfelle redaktøransvaret betydelig i forhold til tradisjonelle medier, sier Jo Christian Oterhals, multimedia-sjef i VG.

Sett at en pakistansk borger anonymt oppretter en blogg på morsmålet på avisens plattform og angivelig krenker noen i Pakistan. Kan nettavisen da bli saksøkt der og få en dom mot seg som krever at nettavisen oppgir borgerens identitet?

– Svaret på dette beror på pakistansk rett. Dersom pakistanske domstoler anser seg for å ha jurisdiksjon, for eksempel fordi ytringen tar sikte mot et bredere publikum, kan den krenkede saksøke nettavisen ved en pakistansk domstol for å få utlevert informasjon, sier Kierulf, og legger til:

– Dersom en slik dom ble avsagt, kan den ikke håndheves direkte i Norge. Dette vil for eksempel kunne bero på om det kan gis dom for en slik utlevering her. Dette er ikke opplagt, og vil avhenge blant annet av nettavisens redaksjonelle ansvar, graden av kildevern, og den aktuelle krenkelse.

Powered by Labrador CMS