«BT har innrømmet feil, tatt selvkritikk, gjort rettelser og reflektert offentlig rundt vår egen dekning», skriver Trond Olav Skrunes, sjefredaktør i Bergens Tidende.
Foto: Schibsted Media
DEBATT:
BTs dekning av rasisme-saken
Kollega Haakon Eliassen stiller i et innlegg i Journalisten betimelige spørsmål rundt pressens dekning av saken om rasistisk vold i Bergen. Kritikken retter seg i stor grad mot BT.
- Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
Bakgrunnen er en sak der en mann hevdet å ha blitt utsatt for rasistisk vold, men som nå er tiltalt for falsk forklaring. Kritikken av medienes dekning er delvis berettiget. BT har vært åpne om at vi kunne gjort en bedre jobb, selv om redaksjonen utførte kildekritisk arbeid. Vi stilte kritiske spørsmål, undersøkte om det fantes videoovervåking, og snakket med naboer i Nygårdsparken for å finne vitner.
Utfordringen var at det ikke var mulig å finne kilder eller ytterligere informasjon som kunne bekrefte eller avkrefte opplysningene.
Det kunne heller ikke politiet gjøre i den innledende fasen. Politiet ble tidlig sitert på at skadene mannen hadde, var forenlige med vold. Først etter innhenting av digitale spor, kom politiet videre, noe som nå har endt med tiltale for falsk forklaring.
Eliassen nevner også at han ikke fikk publisert et debattinnlegg i BT, noe som kan tolkes som at BT ikke ønsket kritikk. Det er ikke riktig. Bergens Tidende har særlig stor takhøyde for innlegg som kritiserer vår journalistikk. Jeg vil derfor understreke at innlegget Eliassen nå har fått publisert hos Journalisten, er et annet enn det som ble sendt til oss. Innlegget inneholdt elementer som BT ikke uten videre kunne publisere.
Den viktigste lærdommen vi tar med oss er at kildekritikk er avgjørende og at vi skal være åpne om feilene vi gjør, også i vanskelige saker.
Hver dag mottar BT mange innlegg. De fleste blir refusert uten nærmere oppfølging av hvordan de kunne ha blitt aktuelle for publisering. I dette tilfellet burde vi ha gått en ekstra runde med Eliassen. Med mindre personfokus, flere forbehold og en rendyrket kritikk av BT, ville innlegget vært mulig å publisere
I innlegget i Journalisten skriver også Eliassen med henvisning til BT: «I etterkant bør man overfor egne lesere, meg inkludert, være villig til å gå litt mer selvkritisk til verks».
I BT har vi hatt flere evalueringer av vår dekning av saken. BT har innrømmet feil, tatt selvkritikk, gjort rettelser og reflektert offentlig rundt vår egen dekning. Vi tok ikke nok forbehold om hendelsesforløpet i alle sakene. Dette har vi fortalt om i Journalisten, i en kommentar av Marie Misund Bringslid og i et nyhetsbrev jeg har sendt til samtlige av våre abonnenter.
Det er verdt å nevne at også andre medier fulgte rasismesaken tett. Flere har i likhet med BT rettet egne saker fordi de manglet forbehold. Blant dem var også TV 2, redaksjonen Eliassen jobbet i frem til helt nylig. Det illustrerer at dette var en krevende sak for alle som dekket den. Den viktigste lærdommen vi tar med oss er at kildekritikk er avgjørende og at vi skal være åpne om feilene vi gjør, også i vanskelige saker.
Det er også viktig å ta med seg at hovedpersonen i saken kun er tiltalt. Han står fortsatt på sin forklaring.
I retten skal politiet føre bevis for at han har forklart seg uriktig og domstolen må deretter fatte sin avgjørelse. Det er derfor fornuftig å ta forbehold også i denne fasen. Det gjelder også for de av oss som skal delta i en offentlig debatt om pressens håndtering av saken.
