I hvert fall gjennom det siste halvannet året har Drammens Tidende (DT) hatt få kvalifiserte søkere til journaliststillinger. Avisa får mange søkere i bunken, men ikke alltid gode nok søkere å velge blant. Det er inntrykket redaksjonsklubben i avisa har.
– Det er alltid to-tre godt kvalifiserte søkere, så vi får ansatt flinke folk som allroundjournalister. Når det gjelder stillinger med spesialkompetanse, for eksempel på økonomi, så er utfordringen for oss å få folk som i det hele tatt har kompetanse, sier leder i redaksjonsklubben, Espen Sandli.
Norsklærere
Blant søkere til vanlig journalistjobber i DT finnes, ifølge Sandli, en stor overvekt av norsklærere som liker å skrive. Mange av søkerne kommer rett fra journalistutdanning og mangler erfaring.
Sandli ønsker seg søkere med noen års utdanning, gjerne med en spesialkompetanse. Dessuten bør søkeren ha erfaring som kan vise journalistisk tyngde.
Flere spørsmål enn svar
– DT krever at journalistene bor i distriktet. Tror du det kan spille inn?
– Nei, jeg tror ikke det, for vi har ikke utlyst stillingene med det kravet.
– Har du noen tanker om hvorfor en stor avis som DT ikke trekker flere godt kvalifiserte søkere?
– Jeg har egentlig flere spørsmål enn svar. Hvorfor er vi ikke attraktive nok i forhold til dem som bor og jobber i Oslo-regionen? Hvorfor er det ikke interessant for en frilanser å få fast jobb i en god avis med greie betingelser?
– Din avis ligger som nummer 23 av rundt 150 mediebedrifter på lønnsstatistikken til Norsk Journalistlag og Mediebedriftene. Så det er kanskje ikke lønnsbetingelsene som er årsak til at dere ikke får mange kvalifiserte søkere?
– Det hadde nok hjulpet å få opp lønningene, svarer Sandli.
Samme i andre aviser
Ikke bare Drammens Tidende, men flere aviser i Buskerud kjenner problemet med å ikke få et godt utvalg kvalifiserte søkere til journalistjobber.
Leder i redaksjonsklubben i Laagendalsposten, Cato Martinsen, hadde ønsket og ventet bedre søkere på stillinger som er utlyst i avisa de senere årene. Da topplederjobben og senere stillingen som nyhetsredaktør var ledige var det få i søkerbunken, selv etter at hodejegere hadde vært inne. For journalistjobber er det annerledes:
– Antall søkere har vært høyt, men det har ikke noe å si, for vi må ha kvalifiserte søkere, sier Martinsen. Han mener det er mange lærere som søker.
Jobbet aktivt
Olav Johannes Bøthun, klubbleder i Hallingdølen, forteller at de senere årene har det variert fra å være helt stille fra potensielle kvalifiserte søkere til at Hallingdølen har fått en god bunke søkere.
– Vi fikk gode folk i de to siste stillingene vi lyste ut, men det var stille lenge, og det kom aldri mange søkere. Redaktøren gikk ut og jobbet aktivt i tillegg til at vi hadde annonse ute, sier Bøthun.
Annonse i egen avis
Klubbleder i Ringerikes Blad, Frode Johansen, synes det er rart at søkerbunkene til Buskerud-avisene ikke er tykke nok, for det utdannes nok journalister.
Samtidig har mediebedriftene samlet sett i år utlyst flere stillinger enn på lenge.
Avisa på Hønefoss har hatt greie søkerbunker tidligere. Da de skulle ansette en nettjournalist i høst fikk de bare seks søkere, men det mener klubbleder Johansen kun skyldes at stillingen bare ble utlyst i egen avis. Redaksjonsklubben ønsket at stillingen også skulle utlyses i Journalisten.
– Vi trakk oss fra ansettelsesprosessen, fordi vi mente vi ikke fikk oversikt over markedet, sier klubbleder Frode Johansen.
Han presiserer at de er godt fornøyd med den som fikk jobben, men som klubb var det viktig å markere at grunnlaget for søkerbunken og ansettelsen burde vært større.
Urbant
Klubblederne tror det attraktive for unge mennesker i dag ligger i det urbane. På tillitsrådet i lokallaget, der søkerfenomenet ble diskutert, ble det fleipet om at Laagendalsposten burde skifte navn, så det ikke høres ut som om avisa ligger på en haug i utheia.
– Jeg har inntrykk av at det skal være urbant for å få gjenklang blant unge, norske journalistutdannede mennesker, sier Bøthun. Han mener de unge journalistene bommer – for etter hans mening er jobb i lokalavis den beste skolen de kan få.
Men Drammen bør være urbant nok, mener klubblederne i Buskerud. De er overrasket over at DT heller ikke får mange kvalifiserte søkere. Og klubblederen i DT peker på at Drammen er en by i rivende utvikling, og er en by der det skjer mye som journalister synes det er spennende å arbeide med.
– Jeg kan forstå at små lokalaviser i utkanten kan ha problemer med å trekke kvalifiserte søkere. Mange ønsker å jobbe med store saker og bo i sentrale strøk, sier Sandli.
Nærme Oslo
Klubbleder i Laagendalsposten viser til at Kongsberg bare er en time unna Oslo. Derimot synes han ikke det er merkelig at avisa har problemer med å besette enmannskontoret på Rødberg.
– Jeg tror klubben vil gå inn for at vi ansetter noen lokale der neste gang. Vi kan ikke få nye inn hver sommer, sier Cato Martinsen.
