Lønnsforhandlingene i 2022 ble blant de beste på 25 år, ifølge NJ-rådgiver Ketil Heyerdahl (i midten på bildet).
Lønnsforhandlingene i 2022 ble blant de beste på 25 år, ifølge NJ-rådgiver Ketil Heyerdahl (i midten på bildet).

Hvordan påvirker journalist-oppgjøret din lommebok?

– Et av oppgjørene jeg er mest fornøyd med, sier NJ-rådgiver.

Publisert Sist oppdatert

Natt til onsdag 27. april ble Norsk Journalistlag (NJ) og Mediebedriftenes Landsforening (MBL) enige om årets hovedoppgjør.

Det endte med at alle NJ-medlemmer får 11.800 kroner mer i året, men det store løftet kom for de som tjener minst.

– Litt kosmetisk

Blant punktene NJ og MBL ble enige om utover 11.800 kroner, avrundes også alle lønnstrinn opp til nærmeste 500-lapp. Det er altså minstelønnssatsene som blir hevet, og i snitt utgjør denne manøveren 279 kroner i året.

– Det er litt kosmetisk, og vi kunne inkludert det i tillegget, men vi syntes det var greit å rydde i listene, sier NJ-leder Dag Idar Tryggestad til Journalisten.

Grepet vil ikke gi noen voldsom umiddelbar effekt for den gjengse journalist, men neste gang man hopper et lønnstrinn, vil man kunne nyte godt av det.

Betydelig høyere minstelønn

Den kanskje viktigste endringen som kommer i årets oppgjør, er imidlertid ikke kosmetisk:

For journalistene som tjener minst bedrer situasjonen seg ved at partene er blitt enige om en såkalt teknisk overføring. Penger overføres fra personlige tillegg og til minstelønnsstigen.

I praksis betyr det at minstelønnen blir hevet først med 30.000 kroner i året nå, og så ytterligere 25.000 kroner 1. april neste år.

Fordi det er så forskjellig lønnsomhet blant mediebedriftene, er minstelønnen i bransjen ganske lav, mens det blant mange mediehus er relativt gode personlige tillegg.

Snittet for personlige tillegg blant MBL-bedrifter var i fjor på 238.152 kroner i året. Men flere norske journalister har personlige tillegg langt under snittet.

Hvis man for eksempel har 10.000 kroner i personlig tillegg, vil årets oppgjør innebære 45.000 kroner ekstra i året fra neste april, i tillegg til de 11.800 kronene.

– Betyr mye for «ufødte journalister»

For dem som har null eller lite personlig tillegg, vil årets oppgjør være kjærkomment. Før forhandlingene fikk en journalist uten ansiennitet en minstelønn på 337.173 kroner i året, mens etter årets oppgjør vil samme journalist få 379.300 . I april neste år vil minstelønnen for journalisten ligge på 404.300 kroner i året.

NJs Ståle Lidsheim og Dag Idar Tryggestad på plass under forhandlingene med MBL.
NJs Ståle Lidsheim og Dag Idar Tryggestad på plass under forhandlingene med MBL.

– Dette er et av de oppgjørene jeg er mest fornøyd med i de 25-pluss årene jeg har vært med på dette. Den betydelige hevingen av minstelønnssatsene betyr mye for dem som tjener minst, men ikke minst for de «ufødte journalistene» - de som ikke har kommet til yrket ennå, sier NJ-rådgiver Ketil Heyerdahl.

I tillegg betyr økt minstelønn mye for frilansere, tror Heyerdahl.

– Vi vet at mange arbeidsgivere baserer seg på minstelønnssatsene når de tilbyr betaling til frilanserne, sier han.

Kompetanseheving

Rekruttering har stått høyt på agendaen under forhandlingene, ifølge NJ-leder Tryggestad.

At inngangslønna for dem som skal inn i yrket øker med 55.000 kroner, i tillegg til årets oppgjør, kan ha mye å si for rekrutteringen, tror han.

– Vi brukte mye tid på å diskutere rekruttering. Lønn og muligheten for å utvikle seg er en viktig faktor for å tiltrekke seg arbeidskraft, sier Tryggestad.

Partene ble også enige om at alle medarbeidere skal ha rett til kompetanseheving.

– Det som da skal skje er at de tillitsvalgte skal diskutere kompetansearbeid i sin bedrift, og det skal lages kompetanseplaner for hver enkelt ansatt. Så må man bruke medarbeidersamtalene til å bli enige med leder om hva slags kompetanse man trenger og mangler. Alt dette skal dokumenteres og registreres, sier han.

Nytt i denne avtalen er at det ikke har vært et system for å registrere ansattes kompetanseønsker, eller hva som er bedriftenes behov.

– Jeg tror ingen journalister har hatt gode samtaler med leder om hva slags kompetanse de mangler, og hva som er bedriftens behov. Nå er bedriften pliktig til å rapportere inn kompetansearbeidet sitt innen 1. juni neste år.

Ulempetillegg for hver time

Det siste punktet partene ble enige om under forhandlingene er et timesbasert ulempesystem. Det er et arbeid som har pågått over mange år, og avtalen gjelder for de sentralt avtalte satsene.

– Nå skal du få et kronebeløp som avhenger av når på døgnet du jobber. Med dagens ordning har du fått tillegg per vakt. Vi har fått til en sentral ulempesats for hele natta, og mer ulempe på sen kveld. Vi har også prioritert de som står opp aller tidligst av oss, sier Tryggestad.

De timesbaserte tilleggene vil også gjelde for helg og helligdager. Systemet er imidlertid omfattende og vil ta tid å implementere, sier Tryggestad, men skal være på plass innen 1. november i år.

Powered by Labrador CMS